"Barnebokverdenen er jammen mangfoldig", skriver barne- og ungdomsbibliotekar Hilde Sjølset etter en tur til barnebokmessen i Bologna.
Endelig hadde jeg bestemt meg for at i år skulle jeg av gårde. I romjula spurte jeg om fri fra jobben en uke i april, og ikke lenge etterpå kjøpte jeg billett til barnebokmessen i Bologna. Messen skulle vare fra mandag 8. til og med torsdag 11. april. Jeg tenkte at det måtte holde å være der én dag. Det var før jeg visste hvor stort messeområdet i Bologna er.
Hotellet mitt i Bologna lå et stykke utenfor sentrum. Da jeg skulle finne meg overnatting viste det seg nemlig at alle de andre som skulle på messen allerede hadde skaffet seg hotellrom. Denne invasjonen av barnebokinteresserte ble enda mer framtredende da jeg sto over en halv time i drosjekø søndag kveld. Foran meg sto en tysk barneboksillustratør og bak meg i køen sto en japansk forlegger. Vi hadde tatt over byen.
Hele messeområdet i Bologna skal være på 375 000 kvadratmeter fordelt på atten bygninger. Barnebokmessen brukte bare seks av bygningene, og et for meg ukjent antall kvadratmeter. Stort nok, uansett. Så hvordan takler man en slik mengde interessante impulser? Jeg gikk inn på messeområdet for å se hva jeg støtte på. Strategi bra nok, tenkte jeg.
Barnebokmessen i Bologna har fokus på illustratører og på salg av rettigheter. Men spekteret er stort og alt man kan tenke seg i barnebibliotekverdenen får plass. Nytt av året var et messehjørne med plass til de som ville lage avtaler når det gjaldt film- og tv-rettigheter. Slovenia var årets æresgjest.
På mitt lokale bibliotek i Nordre Follo har vi i år et prosjekt med mål om å vise folk fra alle verdenshjørner at biblioteket er (enda mer) for dem. Vi har nettopp åpnet et Verdenhjørne selv; et hjørne med plass til barnebøker på mange språk. I den forbindelse ønsket jeg å bruke bokmessa i Bologna til å se hva som ble utgitt av barnebøker i forskjellige deler av verden. Som man kan anta speiler makt seg også i noen kvadratmeter messe i en by i Italia. Der Australia var representert med 22 forlag var Angola og San Marino (!) begge representert med ett forlag. I det lille hjørnet som het “Spotlight on Africa” sto det noen få mennesker. En ønsket å ta bilde av meg fordi jeg var interessert i utgivelsene han representerte. På en stor engelsk stand ble jeg avvist fordi det bare var forlagsfolk med avtale som fikk komme inn og se.
I løpet av en dag med mange inntrykk møter man mennesker som fester seg godt i hukommelsen. Forlagsmannen i drosjen som snakket mange europeiske språk helt flytende. Professor Marcella Terrusi som snakket bedre om viktigheten av barnebøker enn de fleste andre jeg har hørt på i mitt lange liv som barnebibliotekar. Tidligere forlagsmann Kristenn Einarsson fra Lillehammer som nå ledet «World Expression Forum» og var en varm forkjemper for lesing. Mannen som snakket om digitale rettigheter og hvordan den nye digitale renessansen var en fordel for dem som kunne utnytte det store markedet av dem som ikke allerede leser. I verden.
Barnebokverdenen er jammen mangfoldig. Det finnes en jødisk stiftelse som sender deg bøker gratis hvis du er interessert. På et slott i Tyskland finnes verdens største barne- og ungdomsbibliotek. Gull og rosa glitter finnes i massevis, mens de pedagogiske, oppdragende bøkene er dominerende i land som ikke gir ut mye barnelitteratur.
Barnebokmessen i Bologna var stor, og det var umulig å rekke over alt på en dag. Jeg rakk ikke fram til den norske standen før alle hadde travet derfra til en eller annen champagnegallopp i et annet hjørne av hallen. For når dagen gikk mot slutten sto feiringen for tur. Og om jeg ikke visste det før så vet jeg i alle fall nå at barnebøker tas på alvor av veldig mange mennesker i hele verden. Noen kommer til Bologna hvert år for å bevise det.