Med utsikt mot Kolsåstoppen

Arne Magnus har dansk Gyldendal i fanget og norsk Gyldendal i hodet.

Dagens hjemmekontorist er Arne Magnus, administrerende direktør i Gyldendal Norsk Forlag.

Hvor er ditt hjemmekontor?

– Jeg sitter på i et rom øverst i huset vårt på Høvik. Det er for tiden kontor om dagen og soverom for min eldste datter, hennes mann og deres ett år gamle datter om kvelden og natten. Her sitter jeg ved et skrivebord jeg har arvet etter min far og ser ut over et grønt kulturlandskap mot Kolsåstoppen. Jeg har ambisjoner om å gjøre rommet om til et permanent kontor med bokhyller og greier, men det blir neppe før til høsten.

Hva jobber du med akkurat nå?

– Jeg prøver å bidra med fart og retning i det store omstillingsprosjektet som Gyldendal nå er i gang med. Det omfatter alle deler av vår virksomhet.

Hva bruker du den innsparte reisetiden til og fra jobb til?

– Den går med til mer jobb og litt til trening før jobb om morgenen.

Hvilken bok leser du?

– Nå leser jeg Selveste Gyldendal – en historie. Det er jubileumsboken som er utgitt i forbindelse med 250-årsjubileet for Dansk Gyldendal. Slutten av baksideteksten er så fin at jeg tillater meg å sitere; «Selveste Gyldendal er en historie om at overleve med et eneste produkt gennem 250 år. Om de penible penge, som skal tjenes, men helst ikke for tydeligt. Om at balancere stolthed og skam. Om den gyldendalske forpligtelse til at flyve højt og flot»

En varm anbefaling blant bøkene du har lest de siste månedene?

– Vel. Det må bli tre; Due og Drone av Kjartan Fløgstad. En svært velskrevet roman om etterkrigstidens Norge som jeg syns har fått alt for lite oppmerksomhet. Skyggejegeren av Camilla Grebe. Svensk kvalitetskrim på sitt ypperste! Og selvfølgelig Søsterklokkene av Lars Mytting. Om det fortsatt skulle være noen som ikke har lest denne så haster det …

Godt skrevet: En setning eller avsnitt i en bok, eller diktstrofe, som du setter spesielt stor pris på?

– «Den som har hodet over vannet, ser bare toppen av isfjellet» Det er Gene Dalby.

Hvilken bok skulle du selv ønske at du hadde skrevet?

– Nå har ikke jeg skrevet noen bøker, så jeg skulle gjerne ha skrevet nærmest hva som helst. Men både Peer Gynt og Kapitalen har vært ganske formative verk for meg så et av dem skulle jeg jo gjerne ha skrevet.

Hva savner du aller mest i disse corona-tider?

– Nå har jeg vært usedvanlig privilegert hele denne våren da jeg har bodd med nesten alle mine nærmeste, det vil si kone, tre av fire døtre, en svigersønn pluss mitt relativt nye barnebarn. Så privat har jeg savnet veldig lite. Derfor kan jeg uten blygsel si at det jeg har savnet mest er å møte alle de fantastiske folka som jobber i Gyldendal.

Hvem i bok-Norge vil du sende stafettpinnen videre til?

– Den vil jeg sende til Edmund Austigard. Det har vært en stor glede det siste året å få jobbe sammen med Edmund i AU i forleggerforeningen. I motsetning til mange i bransjen, meg selv inkludert, har Edmund alltid tanker for sine ord.

 

-- annonse --