Med Led Zeppelin på øret.
Ukens forfatter kom denne uken med sin andre kriminalroman av det mer stillferdige slaget. Det er et visst slektskap mellom Kjølners heltinne Olivia Henriksen og Agatha Christies Miss Marple. Mener noen.
Forfatter: Lene Lauritsen Kjølner (52)
Aktuell med: Hvorfor spurte de ikke Evensen? Schibsted forlag
En krim som er annerledes enn det som ofte skrives i Norge i dag. Formodentlig med humor, snert og selvironi. Hovedpersonen min, Olivia Henriksen, sysler mest med utro ektefeller og forsikringssaker. Selv er hun fraskilt, eks-diplomatfrue og tenåringsmor. Da SV-politiker Arne Gustavsen blir funnet død ved Ankerholmens seilforening, dras hun inn i en sak som omfatter miljøpolitikk, kyniske forretningsmenn og skitne metoder. Jeg har basert noe av historien på en ekte sak som er aktuell i Tønsberg i disse dager, den omtalte fastlandsforbindelsen med Nøtterøy, men derfra er alt fri fantasi og jublende moro – midt oppi all krimmen, selvsagt.
Hvorfor skrev du akkurat denne boken?
Fordi det er veldig morsomt å skrive om Olivia. Dessuten hadde jeg historien i hodet allerede, og planen har hele tiden vært at bøkene om Olivia skal bli en serie. Høyt henger de, min forrige og første bok, måtte dessuten få en oppfølger, følte jeg. Olivia fortjener faktisk et veldig langt liv – og det skal hun også få.
Tre favoritter:
Donna Tartt: Den hemmelige historien. Uhyggelig og mystisk, en besnærende, guffen og spennende historie. Og hun skriver som en drøm.
Janet Evanovich: En herlig røre. Hun er akkurat så selvironisk som jeg liker – og skriver veldig morsomt. I tillegg har hun en kvinnelig dusørjeger som hovedfigur – det må man jo bare elske. Egentlig minner hun litt om Olivia, men jeg hadde faktisk ikke lest Evanovich da jeg begynte på Olivia-serien!
John Williams: Stoner. Fantastisk godt skrevet, den grep meg rett og slett. En bok man ikke glemmer på veldig lang tid.
Uslipt diamant:
Alan Bradley: Hele serien om Flavia de Luce – fra Sweetness at the bottom of the pie til The dead in their valuted arches. I tillegg er det to bøker i serien jeg ikke har lest – gleder meg til det. Han skriver fantastisk morsomt og spennende. Jeg elsker den småsprø og smarte Flavia med de grusomme søstrene. Faktisk er jeg blodfan – og det forbauser meg at han ikke er mer populær her i landet.
Sist leste bok:
Jessie Burton: Miniatyrmakeren. Jeg likte den, selv om jeg har lest at enkelte mener den er ”hypet”. Det er den sikkert også, og jeg ser at enkelte ting i boken er urealistiske, men den var spennende, mørk og fascinerende, synes jeg. Godt skrevet også. Herlig bok!
Hvordan jobber du?
Prøver å skrive hver dag, men som regel blir det dager med og dager uten. Likevel kverner det vel helt tiden – og jeg noterer stadig ned ideer. Jeg starter der, så lager jeg synopsis og en tidslinje – begge deler ender gjerne med å bli endret på. Jeg går gjennom stoffet dagen etter – før jeg går videre med skrivingen – og da stryker og endrer jeg også. En av flere runder med endringer! Jeg skriver like godt i stillhet som med folk rundt meg – men har gjerne musikk som ”røsker” litt i bakgrunnen; ting som Led Zeppelin, The Fireman eller Tom Petty.
Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?
Ops! Det må bli enten Elizabeth Georges’ Thomas Lynley – eller C.J. Sansoms Matthew Shardlake. Spør meg ikke hvorfor – tiltrekning er udefinerbart J
Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?
Tja, si det. Knut Nærum, kanskje?
Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?
Ikke bare fest – et stort party!
Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:
På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?
Det må bli bar med Knausgård, med fare for at han snakker så mye om seg selv at jeg heller i meg litt for mye prosecco. Da må han i tilfelle love ikke å skrive om barrunden etterpå.
(Forfatterfoto: Espen Winther)
