Marte Huke til kvinnedagen

Marte Huke - foto: Lena Knutli

Lyrisk: En av bokhøstens mest lysende diktsamlinger passer bra å hente fram til dagen.

Marte Huke (f. 1974) er utvilsom blant våre mest markante kvinnelige lyrikere. I fjor høst kom hennes femte diktsamling Du er et levende sted – ei bok som omhandler det å få barn.

«Feminisme» er gjerne forknippet med det å være tvunget til å kreve sin rett. Søster- og morskap, mer om å støtte hverandre og skape gjensidig tillit, samhold og trygghet.

Du er et levende sted er tilforlatelig oppbygd: Et svangerskap. En fødsel. Det første året. De første ordene. Hver bolk innledes av en epigraf av kvinnelige diktere som Leslie Kaplan, Cindy Haug, Inger Christensen, Anna Rydstedt, Hildegunn Dale og Laurie Anderson. Erling Christie, Stein Mehren og Jan Erik Vold får også plass.

Ikke bli forledet til å tro at diktene og prosalyrikken som dreier seg rundt fødselen av et barn, vil måtte snevre seg mot det navlebeskuende og private. Huke assosierer fritt og bredt, politisk som historisk. Under svangerskapet hvor hun oppholder seg i Berlin, kan tankerekkene gå fra Marguerite Duras til Christia Wolf, Patti Smith, Ulrike Meinhof og Helmut Schmidt. Felles for refleksjonene er at de blir til i dialogen med barnet hun bærer.

Ømt, nært og vakkert.


Marte Huke:
Du er et levende sted

Lyrikk
Tiden
157 sider
Omslag: Maja Nilsen

Huke reiser hjem til Trondheim før terminen. Hun føder ei jente. Et sted siteres den ovennevnte Meinhof: – Problemet for kvinner er gapet mellom å spille en politisk rolle og på den annen side å håndtere daglige problemer. Noen ganger føler du deg hjelpeløs som en kvinne i denne situasjonen. Dette er hovedproblemet for kvinner. Deres private liv i overensstemmelse med deres politiske liv. Dette er undertrykkelse av kvinner.

Samtidig åpenbarer det seg en helt ny verden i samværet med den lille:

 

Du kan ikke kle deg selv,
så jeg gjør det

Du kan ikke kle meg,
så jeg tar det jeg finner
og bærer deg ut

Jeg har født deg, kjære
nå skal jeg ta var på deg

Nå skal du bli stor,
nå skal du bli sta

Marte Huke bærer med seg et forfriskende blikk for nyanser og detaljer. Det sedvanlig blir med dette til unike små øyeblikk av klarhet, slik verdifull poesi er ment å skulle gjøre. Hun låner rikholdig fra andre diktere, poesi som hun også bruker til inspirasjon. Du er et levende sted blir med dette som en fargerik, dog lavmælt og dempet, kollasj tilegnet morsrollen og barnet.

På slutten av samlingen spør Huke seg: Har min fortelling en verdi? / Hva er det jeg velger å ta vare på?

Nettopp dette burde vi oftere spørre oss selv. Hva er det vi velger å regne som verdifullt i hektiske hverdager som skal summerer seg til et liv? Takk til Marte Hauke for hjelp til å måtte stanse opp og tenke.

Vi avslutter søndagen og kvinnedagens Lyriske med to dikt fra boka: Det er høst og Første dag.

 

Det er høst
vinden river i gress og trær
rester av et nærvær
stiger i løvet

Nå er jeg her
så hvem er jeg?

Jeg var stor. Jeg ble større
Jeg ble mindre og større
da du kom fram i lyset

Trekronene har for lengst
mistet grepet om himmelen

Det skal vokse fram
nye greiner, ny sol

Små blader lager også et mønster
som kan danse i takt

Og så kan dagen begynne
Den har begynt

Hvis jeg er heldig
overlever du meg

Nøtteskriken bærer
en bit av himmelen
på vingen sin,
samler lyset i trærne
før kulden kommer

***

 

Første dag i barnehagen
kler jeg henne i en body
med hjerter i mange farger

Hun peker på seg selv,
sier: hjerte

Noe jeg håper
hun aldri vil slutte å gjøre

 

***

 

Les også: Anne Rydstedt gjendiktet av Marte Hauke: Jeg var et barn

-- annonse --