Mammuten: Fem sakprosa og noen til

På mandag går startskuddet for Mammut-salget. Utsalget er i år er full av litterære godbiter. Her får du fem anbefalinger av sakprosa du burde sikre deg.

Innledningsvis skylder vi å nevne at BOK365 ikke har kapasitet til å dekke aktivitetsbøker, kokebøker og lignende som er med på å fylle Mammut-katalogen. Vi nevner likevel raskt noen svært populære titler og som det helt sikkert vil bli rift om:

– Blant de mange strikke- og hobbybøkene, Hanne Andreassen Hjelmås og Torunn Steinslands Klompelompes sommerbarn (JM Stenersen, # 20 i katalogen).

– Fra de mange flotte bøkene om mat og drikke, verdens hyggeligste stjernekokk, Bent Stiansen: Alene hjemme, kokebok for små husholdninger (Font, # 130).

Natur, sport og friluftsliv, Rune Slagstad: Da fjellet ble dannet (Cappelen Damm, # 69).

Til slutt, fra bolken av bøker som omhandler reise og språk, Hege Duckert: Paris – 100 unike opplevelser (Kagge, # 156).

Så til mer reinspikka sakprosa.

 

Sverre Gunnar Haga: Norgeshistorier ( Spartacus, # 216)

Norgeshistorier tar Sverre Gunnar Haga for seg hovedtemaer som norske prestasjoner, den norske glamouren, norske følelser, norsk pompøsitet, vårt forhold til verden, den norske væremåten og den norske ærligheten. Skulle man ha den egentlige historien om oss nordmenn etter krigen i en nedgravd kapsel eller som norgeshistorisk avec i frølageret på Svalbard, er dette en soleklar kandidat.

Les hele vår anmeldelse her.

 

 

Asbjørn Bakke: Erik Bye (Aschehoug, # 323)

For den som har levd noen år, trenger ikke høvdingen Erik Bye nærmere presentasjon. Hans popularitet var på høyde med Kong Olav. Han var programleder, humanist, aktivist, sanger, forfatter, og dikter: Vår Herres klinkekuler ble i 2017 kåret til Norges beste sangtekst etter krigen. Vi følger den begeistrede og allestedsnærværende nasjonalskatten fra fødsel til død, og det legges ikke skjul på noe. Asbjørn Bakkes biografi kan leses med fryd i sinn og sang i hjertet. Bakke brukte syv år på å skrive boka, og leser man kildelisten, er det til å forstå. Boka er en litterær biografi, fri for oppramsing, full av detaljer og liv, og flyter dermed som en god roman.

 

Gjert Ingebrigtsen og Frode Saugestad: Kunsten å oppdra en verdensmester (Aschehoug, # 334)

Pappa Gjert Ingebrigtsens avsløringer av sine metoder solgte til den store gullmedaljen da den kom i 2018. Det skal ikke mye fantasi til for å tippe at så vil bli tilfellet også på Mammuten.

Å oppdra en verdensmester er en bok som tar oss med på innsiden av galskapen og genialiteten i Team Ingebrigtsen. Gjert Ingebrigtsen er mannen mot strømmen, pappaen som nektet sønnene å ha kjærester, mannen som måler melkesyre hvert tiende minutt og laminerer treningskjema så det ikke kan tukles med. Boken gir oss et åpenhjertig innblikk i de store tankene og de små detaljene som kjennetegner Gjerts metode og som har fostret tre brødre i den ypperste verdenseliten.

 

Peter Normann Waage: André Bjerke. I kampens glede (Aschehoug, # 358)

Moderne norsk litteratur- og kulturhistorie på sitt aller beste. Forfatteren Peter Normann Waage er kunnskapsrik og dertil i besittelse av en av landets beste penner. André Bjerke var en bauta i norsk kulturliv etter krigen. Kombinasjonen blir en svært berikende leseopplevelse.

Bjerke var umåtelig produktiv, mer enn femti bøker gav han ut. Fremst står han gjerne som folkekjær lyriker, 13 diktsamlinger står å telle. I tillegg kommer gjendiktninger både av lyrikk og dramatikk, kriminalromaner, hørespill, barnebøker, antologier og polemiske essaysamlinger.

Les hele vår anmeldelse her.

 

Are Kalvø: Hyttebok frå helvete (Kagge, # 420)

MED EN HELVETES SUKSESS: Are Kalvø.

Med undertittelen: En komikers motvillige forsøk på å lære seg naturen, har vært en gjenganger på bestselgerlistene siden boka kom ut i 2018.

Med humor og brodd entrer Kalvø fjellheimen i ei bok forlaget beskriver slik: «Are Kalvø vaks opp midt i eit postkort på Vestlandet. Likevel har han aldri blitt ein naturens mann. Han flytta til byen og såg seg aldri tilbake. Dette har aldri vore eit problem. Før no. For nokre år sidan begynte Kalvø å miste venner til naturen. Gode venner, som før alltid var med på pub for å prate tull, begynte plutselig å gå i fjellet, legge ut bilde av skispor, og i fullt alvor seie sånt som at det berre er i møte med naturen at du forstår kor liten du er. Ein dag måtte Kalvø innsjå at han ikkje hadde ein einaste facebook-venn som ikkje hadde lagt ut eitt einaste bilde av seg sjølv på eit fjell. For første gong sidan han blei tvinga til slikt på skulen, la Kalvø derfor ut på tur, på ski og til fots, for å finne igjen vennene sine.»

 

Foto: Utsnitt fra omslag på «Erik Bye» Aschehoug 2017
-- annonse --