2020 ble et svært godt år for landets ledende akademiske forlag. Omsetningen økte med 20 prosent, mens driftsresultatet økte med hele 65 prosentpoeng.
Aschehoug-eide Universitetsforlaget med røtter tilbake til 1950-tallet, leverte i fjor et historisk godt resultat. Inntektene beløp seg til 162 millioner, mens driftsresultatet summerte seg til solide 34 millioner kroner.
— Gratulerer med svært gode tall, forlagssjef Hege Gundersen. Hva er oppskriften?
— Takk. Det er flere grunner til at 2020-tallene ble ekstra hyggelige. Jeg har en gjeng veldig dyktige medarbeidere som har jobbet imponerende dedikert gjennom pandemien – men også i årene før. Det har blant annet ført til rekordmange titler i 2020 og 2021.
— Det sier seg selv at et akademisk forlag ikke pryder seg med bestselgere, men var det likevel titler som uthevet seg?
— Som du sier, er det er jo sjelden enkelttitler gjør veldig store utslag i akademisk forleggeri. Suksessen ligger ofte i en solid backlist. Men titler som Asbjørn Rachlews og Geir-Erik Løks Den profesjonelle samtalen og Olav Schewe og Barbara Oakleys Superhjernen tok virkelig av.
Vi opplever også et økt salg av lærebøker under pandemien. For studentene har det trolig vært avgjørende med gode læremidler i en situasjon der mye oppleves som uforutsigbart. Jeg er redd det er situasjonsbestemt og forbigående. Tendensen i bransjen er ellers at læreboksalget går nedover, til tross før økt antall studenter.
— Dere satser også mye på digitale plattformer?
— Universitetsforlaget har lenge vært et digitalt orientert forlag, men skrudde opp tempoet betraktelig fra 2017. Mye av omsetningsveksten skyldes vellykkede digitale satsinger, ikke minst juss-tjenesten Juridika. Digitaliseringen er også hovedgrunnen til at vi har doblet antall ansatte siden 2015, og som gjør at vi fortsatt utvider og rekrutterer. 
— Og nå er dere midt i høysesongen?
— Nå er vi midt i vår aller viktigste salgsmåned. Ført ut i september ser vi hvordan semesterstarten har gått, men for oss ser det løfterikt ut. I disse dager kommer også mange strålende titler som bør prege bokhøsten, for eksempel Anine Kierulfs hva er ytringsfrihet, Torbjørn Røe Isaksens hva er konservatisme og Den norske atomlandsbyen av Jan Ketil Arnulf.
