Lyriske Anders runder 60

Dagens jubilant: Ukentlig har han lagt ut poesi-depoter som leserne har gledet seg over på søndagsturen. Lyrikkens Arne Scheie, mener Trygve Skaug.

Ukentlig gjennom noen år har mange kunne gledet seg over legge søndagsturen innom BOK365 for å kunne studere lyrikkspalten vår – anrettet av dagens 60 årsjubilant, Anders Neraal. Få, om noen, i norsk presse har levert flere spaltemetere med lyrikk-stoff de siste årene. Anders har ikke bare bedrevet gartnervirksomhet i det lyriske veksthuset, han har også endevendt den norske bokbransjeøkonomien.

Lyrikk-interessen kom først

– Du har den noe odde stoffkombinasjonen økonomi og lyrikk? Ytterpunkter, vil noen kanskje mene?

– Lyrikkinteressen kom heldigvis lenge før tall og kurvedrøftelser, forsikrer dagens jubilant. – Makroøkonomi er nok noe av motsatsen til lyrikken, men mikroøkonomien har det til felles med lyrikk at små detaljer kan ha avgjørende effekt på sluttproduktet.

– Hva er de største gledene ved å øse fra dikt-brønnen i BOK365-spaltene hver søndag?

– Samhold og raushet står fremst blant poesifolket, de støtter opp om hverandre. Artig er det å hilse nye stemmer velkommen, men det er også sann glede i å hente fram et lite smykke av et dikt, gjerne fra en dikter som kanskje er forsvunnet i all den digitale støyen vi omgir oss med.

Lyrikkens Arne Scheie

Rausheten Anders Neraal sikter til, avspeiles også i hilsenen lyrikk-bestselgerforfatter Trygve Skaug sender til redaksjonen i anledning dagen:

«Anders Neraals blikk på det jeg skriver har for meg vært som å få inn en som ser etter på en djupere måte enn de andre. En som ikke bare ser det som står mellom linjene, men som snuser frem alt som finnes mellom bokstavene også. Og hans oversikt over og entusiasme for norsk poesi kan egentlig sammenlignes med Arne Scheies forhold til fotball.»

TRYGVE SKAUG: – Anders betrakter på en djupere måte (foto: Øyvind Ganesh)

Vold og Hauge

Nettopp fotball er en av tre milepæler i Anders Neraals helt spesielle uke. Anders er ihuga Liverpool-fan, og lørdag barker hans gutter sammen med Tottenham for å fighte om hvem som får med seg Champions League-trofeet hjem til England. I dag runder han altså seksti. Og i går kunne han feire 20 års bryllupsdag, porselensbryllup, med sin kjære livsledsager Helena – hotellinnehaver, økonom og kokebokforfatter.

– Noen favorittforfattere, i tillegg til din kone?

– De er mange. En av favorittbøkene er av to: Jan Erik Volds bok om og med Olav H. Hauge. Den leter jeg ofte etter, men boka har jeg som oftest presset noen til å måtte låne, forteller Anders Neraal. – Rolf Stenersen er viktig, han var også økonom, men og en viktig forfatter. Jeg er oppvokst i Bergen, med dette Cecilie Løveid, Tomas Espedal og Stig Holmås. Ja, og Stein Mehren, som da jeg var ung, vaksinerte meg mot marxist-leninismen. Utenlandske blir det kanskje ikke plass til å nevne?

Stillheten og fuglesangen

– Du gjorde et livsstil-brudd – og flyttet fra hovedstaden, aksjeanalyser, kultur- og mediebedrifter og styreverv – og ble hotell- og vertshuseier i Värmland. Hvorfor et slikt radikalt veivalg?

– Jeg ble tidlig engasjert i miljøbevegelsen og er dypest sett «bonde». Har aldri vært glad i verken lukeparkering, eller bilkø. I Värmland har jeg møtt en hvit elg, sett ei gaupe og en ulv. Beveren svømmer lekent nede i elva. Vi har to nydelige hunder: Toshack og Dalglish. Men viktigst er selvsagt stillheten og fuglesangen, samt dansetakta som av disse følger. Det eneste jeg savner er havet. Heldigvis har vi et lite krypinn på vestkysten, utenfor Gøteborg.

Savner Konserthuset og Rockefeller

– Hva savner du mest fra storbylivet?

– Svært lite. Konserthuset og Rockefeller. Men jeg ser nesten mer til venner nå enn tidligere, før var det helst hastige treff. Her i Värmland får vi tid til å filosofere litt, eller sitte på taket og snakke skit. Restaurantlivet kunne jeg nevnt, men der har vi ordnet oss med eget vertshus.

– På bursdager får man ønske seg ting. Ditt ønske for bokbransjen fremover?

– Håper vi slipper mer av charaden vi har hatt rundt strømmetjenestene. Det er greit å være «barsk og tøff i trynet», men omsorg, eller «omsut» som det vakkert heter på nynorsk, er viktigere. Selv vi «blåruss» burde bekymre oss for altet bokbransjen er satt til å forvalte. Skal vi rasjonalisere, burde vi starte med et kritisk blikk på ytelsene og omfanget av vårt eget laug. Skal bransjen blomstre, skjer dette ved kreativitet og skapertrang, ikke primært ved tallpuging og kortsiktige profitthensyn. Den vertikale integrasjonen av forlag og bokhandel er grunnlag for bekymring. Det blir stadig vanskeligere for mellomstore, små og lokale forlag å komme til fatet, dette svekker både mangfold og underskog. En følge blir også det at alt på død og liv skal sentreres til Oslo.

– Og hvilket dikt ville du selv ønske deg i 60 årspresang?

– Kanskje et svensk ett? Bruno K Öljer er stor i Sverige, men nesten ukjent i Norge.

 

Bruno K. Öljer: Sjön sov

…sjön sov

under ett täcke

som gick i vågor

dom gamla

grusvägarna sov

sov med armarna om husen

åskan sov

en kam

och en spegel sov

allt sov

allt som funnits sov

ditt ansikte sov

en kvist sov

sov i en vas

 

 

 

-- annonse --