Lydbok, animasjon eller bildebok?

Ny forskning viser at ett av disse mediene er bedre for barnets utvikling – og dere kan kanskje gjette hvilket det er?

De aller fleste norske foreldre leser for barna sine, men foreldre setter også på animasjonsfilmer eller lydbøker for å underholde poden. Nå viser ny forskning at det spiller en rolle hvilken type historiefortelling barnet blir gjenstand for. Og ja, det er boken som kommer best ut.

Huttons forskningsprosjekt sendte 27 barn i fireårsalderen inn i en MRI-maskin. Barna ble der presentert for historier i tre ulike medium: kun audio (lydbok), illustrerte sider fra en barnebok med audio (høytlesing fra billedbok) og en animert tegneserie. Mens barna fulgte med på historiene, ble hjernene deres scannet for å se hva som skjedde i de ulike delene.

Gullhår-effekten

Dr. John Hutton forsket på hva som skjer i barnas hjerne når de leser.

– Det er en tydelig «Gullhår-effekt». En type historiefortelling er «for kald» for barna, en annen er «for varm», og så er det de som er «akkurat passe», sier Dr. John Hutton. Han er forsker og barnelege ved Cincinatti Childern’s Hospital, med en spesiell interesse i hvordan barn bygger opp sin litterære nysgjerrighet og hva som skjer i dem når de leser bøker.

Hvis man følger Huttons «Gullhår-effekt» fant forskerne ut av lydbøker var «for kald» for barna. Språksentrene i hjernen opplevde aktivitet, men barnet kjempet med å forstå historien når den manglet bilder.

Den animerte tegneserien viste seg å være «for varm», da det ble målt mye aktivitet i de delene av hjernen som håndterer språk og visuelle inntrykk, men barnet ble overstimulert og slet igjen med å følge med på historien. Barnets forståelse av fortellingen var dårligst i dette mediet.

Men høytlesning fra en illustrert barnebok viste seg å være «akkurat passe» for barna. Barnet kunne lettere relatere til historien, siden illustrasjonene i boken hjelper på forståelsen av historien som blir fortalt.

Gjør jobben for dem

– Gi dem et bilde og de har noe å jobbe med. Med animasjon blir alt bare dumpet på dem samtidig og de trenger ikke gjøre noe av arbeidet, forteller Hutton.

Når barn ser på animerte tegneserier blir de overøst med mye informasjon på samme tid, samtidig som de ikke trenger å jobbe for å forstå fortellingen. Dette kan føre til at barnet blir dårligere på å skape mentale bilder basert på det de leser og at de sliter med å reflektere over bokens innhold, siden de kjemper med å forstå historien. Presentasjonen av fortellingen i animerte tegneserier har rett og slett for høyt tempo.

Høytlesing fra illustrerte barnebøker er motsatsen. Denne aktiviteten skaper mye aktivitet og samspill i hjernen, og bidrar til at barnet utvikler seg kognitivt og tilegner seg evnen til å reflektere over historien de blir fortalt.

Resultatene viser at dersom foreldre skal bruke telefonen, TV-en eller nettbrett for å underholde barnet, så skal de velge de versjonene som er mest forenklet og hvor barnet selv kan styre farten. Men fortrinnsvis skal ikke barnet kun høre på lyd – eller se på animerte fortellinger.

– Veldig gledelig

– Det her er jo helt fantastisk og veldig gledelige nyheter. Jeg gleder meg til å fortelle alle jeg kjenner om hva disse forskerne har funnet ut, forteller Anitra Figenschou i Figenschou forlag, som primært utgir illustrerte barnebøker.

FANTASTISKE NYHETER: Anitra Figenschou gleder seg over nyheten fra USA.

– Jeg tenker jo at bildeboka er et medium som er fullendt på så mange måter. Når det gjelder det narrative er bildeboka en utrolig fortettet tekst som ofte er svært litterær. Det er et utrolig egnet format til å fortelle om viktige ting, og siden små barn ikke har mulighet til å følge en narrativ over lang tid, er det kjempeviktig at hvert eneste oppslag i bildeboka gir mening i seg selv, sier Figenschou, og hevder at det er et ekstra aspekt ved bildeboka:

– Når man leser en bildebok så er det jo noen som må lese for barnet, og det samværet er kanskje noe av det største bildeboka byr på. Da kan man snakke sammen og være sammen i en kunstopplevelse, og det er selvfølgelig helt uvurderlig.

Sistnevnte uttaler også Hutton seg om i forskningsrapporten. Han hevder at lesingen av illustrerte barnebøker i MRI-maskinen ikke var like verdifullt som å lese boken på fanget til mamma eller pappa:

– Det emosjonelle båndet og den fysiske nærheten manglet i MRI-maskinen. Det var også samspiller mellom leseren og barnet, hvor barnet kan be om at noe leses om igjen – eller at bildet av katten vises på nytt.

– En helt egen leseropplevelse

ENIG MED FORSKNINGEN: Fredrik Di Fiore i Ena mener det er synd man slutter å lese bildebøker.

– Interessant lesning, og helt i tråd med våre egne erfaringer og observasjoner, sier Fredrik Di Fiore i Ena forlag, et imprint i Vigmostad & Bjørke som også primært utgir bildebøker til barn.

Han mener at bildeboka presenterer en helt egen leseropplevelse, og det ikke er noen grunn til å slutte å lese bildebøker når man blir eldre:

– Bildeboka er kanskje den mest unike boka av dem alle, da den forener tekst og bilde på en måte hvor de blir likeverdige, hvor forfatter og illustratør begge er unnværlige for å få fortalt historien. Nettopp dette at tekst og bilde jobber sammen skiller den markant fra rene tekstbøker, og gjør dette til en helt egen leseropplevelse. Faktisk gjør det den til noe langt mer enn en ren leseropplevelse. Det blir snarere en egen, autonom kunstopplevelse. Bare synd de fleste slutter å lese bildebøker når de lærer å lese selv. Det burde man aldri slutte med, sier Di Fiore.

 

(Hovedfoto: Evgeny Amanenko / Thinkstock)

 

-- annonse --