–Jeg tror det blir færre og færre politifolk som orker å ta den belastningen det er å stå fram, og det er livsfarlig, sier politimannen Eirik Jensen til BOK365.
–Jeg pleier å si at vi er en monopolbedrift uten pristilsyn, uten mattilsyn, uten konkurransetilsyn, og det er farlig, sier Eirik Jensen, i det første og hittil eneste lengre intervjuet han har gitt etter forrige ukes pressekonferanse, hvor han lanserte sin selvbiografi På innsiden – Historien om mitt politiliv.
Jensen advarer mot at politiets lukkede miljø og spesielle kultur kan få farlige konsekvenser, og mener det er viktig med folk som tør å utfordre system og ledere. Han etterlyser større takhøyde i etaten.
–Mange personer har enormt med makt. Du kan ikke stå opp som tøff medarbeider uten at det får konsekvenser. Jeg har følt veldig på det, sier Jensen.
Fryktbasert politi
Politimannen mener Monika-saken er et godt eksempel på det han beskriver.
–Det Robin Schaefer har gått ut med er troverdighetsmessig en katastrofe for politiet. At politiledelsen sitter like trygt i stolen etterpå sender et utrolig signal om at det ikke lønner seg å stå opp. Jeg tror det blir færre og færre politifolk som orker å ta den belastningen det er å stå fram, og det er livsfarlig. Da får vi et fryktbasert politi, mener Jensen.
«Politiet har de siste årene fått mye kritikk. I mine øyne er dette stort sett kritikk som treffer riktig. Det som kom fram i granskingene etter 22. juli-terroren er ikke bare mangler som kan rettes opp i en håndvending, det er symptomer på en dypereliggende kultur som har fått vokse og slå rot for lenge», skriver Jensen i biografien, som han har jobbet med siden tidlig i 2012.
Ingen forhåndsprosedering
Eirik Jensen har vært nyhetsstoff siden han ble arrestert i fjor, og senere siktet for korrupsjon og narkotikaforbrytelser.
Selv for en garvet politimann med mye presseerfaring ble forrige ukes pressekonferanse en temmelig overveldende og voldsom opplevelse. Gjennom årene i politiet har han gjerne holdt en lavere profil.
Under pressekonferansen var han klar på at han ikke ønsket å snakke om siktelsen:
–Jeg håpet jo at budskapet skulle vekke interesse – det vi har gjort i Oslo og det vi har fått til med å jobbe i det stille, både vis a vis mc-gjenger, gjenger og tunge narkotikanettverk som vi har slått ut. Her er det en historie som aldri er fortalt. Ingen andre i etaten vil fortelle den heller, for kommer du med slike meninger blir du karrieremessig satt på sidelinja, hevder Jensen overfor BOK365.
Ventet kritikk
Kritiske røster mener boken er en forhåndsprosedering av saken mot Jensen, og at den ikke skulle vært utgitt. Jensen avviser at han ønsker å oppnå noe ved å lansere denne nå:
–Kongstanken var å få boka ut i den prosessen som pågår i Politidirektoratet, rundt organiseringen av politiet. De kritiske røstene er som ventet, fordi jeg har valgt ikke å forhåndsprosedere noen ting. Spekulasjonene er kostnaden jeg har valgt å ta. Bokutgivelsen kan selvfølgelig framstilles som et argument for at jeg ønsker å oppnå noe, men det var altså ikke min bærende tanke. Når jeg sier at jeg ikke ønsker å kommentere saken, så blir det utfordra. Hvis en politiker sier det samme, så blir det tyst. Det er litt spesielt, synes Jensen.
Ensporede medier
Jensen opplever at media bare er opptatt av de samme historiene: –Det er de samme tingene som går igjen. Det har ikke dukket opp noe nytt. Det står ikke ti kriminelle og sier at «ja, vi har hatt de samme opplevelsene med Jensen, at han tar penger og gir informasjon». Det er det ingen som har sagt. Jeg har håndtert mennesker i over 30 år, veldig mange av dem er kriminelle. Fremdeles har ingen av dem stått frem og underbygget denne hypotesen. For meg er det et veldig positivt signal, og det må jo være et positivt signal til andre også, mener Jensen.
Bokidé fra Stein Morten Lier
Det var forfatter og journalist Stein Morten Lier som først ymtet frempå om at Jensen burde skrive bok. De to har hatt mye kontakt i forbindelse med Liers egne bøker. Jensen selv var inne på tanken allerede for sju-åtte år siden:
–Da deltok jeg på en internasjonal gjengkonferanse i Bologna. Der traff jeg representanter for Eurogang, et nettverk av forskere som fordyper seg i hvorfor det blir gjenger og hva som er drivkraften. De etterlyste nettopp en sånn bok fra innsiden, om hvordan politiet forholder seg til slike typer utfordringer. Dette har også vært etterspurt kunnskap fra media, fra folk som skriver bøker og også fra filmfolk som ønsker å få et mer realistisk bakteppe, forklarer Jensen.
Illustrasjon på viktig tema
–Du har jobbet i politiet i 32 år. Hvordan har du valgt ut hendelser og elementer til boken?
–Historiene er illustrasjoner som viser metodikken, og derfor må man ha med noen historier om hvordan vi har jobba og hvordan vi har knekt den kriminelle koden, det vil si å forstå motparten og kunne gjøre de polititaktisk riktige tingene. Det at vi har brukt forebyggende aktiviteter, ikke bare knokkelstrategier – det har vært viktig å få frem. I hele denne prosessen med å skrive bok har du disse refleksjonene, at du må ha noe å komme med og få folk til å skjønne at det jobbes intenst, sier Jensen.
Mye tatt etter hukommelsen
–Du har skrevet boken i samarbeid med Thomas Winje Øijord. Hvordan har dette samarbeidet foregått?
–Vi har sittet time etter time, akkurat sånn som vi gjør nå, og jeg har skrevet notater. Men det har ikke vært enkelt. All dokumentasjon ligger på kontoret mitt på politihuset, og den får jeg ikke tak i lenger, så veldig mye i boka er tatt etter hue, forklarer Jensen.
Han berømmer sin medforfatter for det ferdige resultatet: – Da jeg kom hjem i forgårs sendte jeg en mail og takka for at boka ble som den ble. Det er hans skyld, ikke min. Han er uhyre god til å skrive, og det betyr mye for meg.
Skrev for familien
Deler av Jensens motivasjon bak bokprosjektet har vært å vise barna hva jobben hans har gått ut på.
–Jeg har vært mye fraværende og jeg føler at jeg skylder dem at de kan lese seg opp på hva pappa har holdt på med alle disse åra. I og med at dedikasjonen min til politiet tok sånn tak, så måtte jeg gjøre noen valg. Jeg gjorde et valg som jeg der og da følte var riktig, og det var å sette familien på sidelinja. Det har vært en relativt heftig greie nå i ettertid. Men når du driver sånn jeg gjør, med blant annet trusler, så har jeg skjermet dem, sier Jensen.
–Har barna dine lest boken?
–Nei, men de følger jo med, og har fått med seg alle medieoppslagene, sier Jensen, og sikter til det siste året.
Tungt år
Politimannen forteller at det har vært et svært tungt år for ham: – Med alt dette her blir du så sårbar, og du får sosial angst. Men jeg har jo noen få ting jeg gjør, og som jeg har forsøkt å holde i hevd hele tida: Jeg går og trener på et helsestudio, og jeg går tur med bikkja. Det blir veldig rituelt, men det har hjulpet, forklarer han.
–Hvordan har det vært å presentere din personlige historie for leserne og publikum?
–Det er uvant. Jeg er stressa som bare f… når jeg står og venter, men jeg går inn i en boble når jeg går ut på scenen. Jeg ønsker ikke å framheve meg selv, jeg har bare vært en tilrettelegger. Jeg hadde aldri klart dette hvis det ikke var for at jeg hadde gode sjefer og et godt mannskap som er villige til å brette opp erma og jobbe. Jeg vil at det skal være trygt for dem som ferdes ute. Hvis jeg kan bidra til det så er jeg kjempeglad. Det er det som har drevet meg i alle disse åra: at jeg har hatt en tru på at desto bedre vi er, desto bedre får andre det, sier Jensen.
BOK365 har vært i kontakt med Politidirektoratet i forbindelse med denne saken. De ønsker ikke å kommentere boken og dens innhold.
(Foto: Elin Brend Bjørhei)
