- Det slo meg også at barn i Norge vet mer om dyrene i Afrika enn dyrene i Arktis, forteller ukens barnebokprofil Line Renslebråten, som tar med leserne under polarisen.
Line Renslebråten deler opp uka i to. Den ene halvdelen jobber hun som lærer i kunst og håndverk på en ungdomsskole i Asker, mens den andre halvdelen jobber hun som illustratør og sakprosaforfatter for barn. Hun har tidligere utgitt flere bøker om naturen, og denne høsten tar hun yngre lesere med til iskalde strøk.
Forfatter: Line Renslebråten
Aktuell med: Under polarisen (Cappelen Damm)
– Hvorfor skrev du akkurat denne boken:
– Jeg valgte å skrive denne boken fordi Iskantsonen i Arktis har et av de mest interessante økosystemer i verden. Det slo meg også at barn i Norge vet mer om dyrene i Afrika enn dyrene i Arktis. Temaet er spesielt viktig og aktuelt akkurat nå fordi klimaendringene har satt dette sårbare økosystemet i fare. Noe som kan få store konsekvenser for hele kloden. I denne boka vil jeg at barn skal bli kjent med de som bor under isen og glede seg over mangfoldet, og håper jeg kan så et ønske i de som leser boka om å hjelpe til å ta vare på livet under isen. Jeg ville lage en bok som var lett tilgjengelig for alle, og gi de ukjente og ørsmå planktondyrene like mye plass som isbjørn og sel.
– Tre barnebok-favoritter:
– Jørgen Moes vei nr 13 av Tor Åge Bringsværd/Thore Hansen
– Astrid Lindgren av Agnes Margrethe Bjorvand
– Fuglefesten av Alice Lima De Faria.
– Sjekk ut:
– Da benytter jeg anledningen til å anbefale noen gode nye sakprosabøker for barn: Jerv av Synnøve Borge (egentlig alle dyrebøkene hennes). Grønne greier av Ole Mathismoen og Jenny Jordahl, og Oppover – Roald Amundsens spektakulære luftferder av Bjørn Ousland.
– Hvordan jobber du?
– Ettersom jeg både skriver og illustrerer selv er jeg nødt til å bruke tiden godt og ha et strengt regime. Jeg har en dag kun til skriving og en dag kun til tegning (de resterende dagene underviser jeg i kunst og håndverk i ungdomsskolen). Når man skriver sakprosa er det mye research før selve skrivingen, men når jeg begynner å forme teksten må jeg ut av huset for å konsentrere meg. Da rømmer jeg til Café Oscar i Vollen. Illustrasjon er den beste delen av jobben, når jeg er i siget ved tegnepulten hjemme glemmer jeg fort resten av verden.
– Din egen favorittillustrasjon?
– Under Polarisen er min beste bok så langt, ikke minst fordi illustrasjonsjobben har vært en lang prosess. Det er første prosjekt jeg har gjort med et digitalt element (illustrasjonen er først tegnet for hånd med tusj, deretter bearbeidet digitalt). Så læringskurven har vært bratt. Favoritten min fra denne boka er isbjørnen og Grønlandshvalen som møtes under vann.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– I sist jeg ble intervjuet nevnte jeg Marens Lille ugle av Finn Havrevoll, men så kom jeg på en annen bok jeg virkelig elsket da jeg var liten. Nemlig Morgentåkedalen av Jan Deberitz fra 1981, med fantastiske illustrasjoner av Ronald Jakobsen. Den boka er bare magisk!
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Siden vi snakker om Morgentåkedalen skulle jeg gjerne hatt en modig og lurvete liten mosetuss som Morkel ved min side på tur i skogen.
– Og hvem ville du helst selv ha vært?
– Harry Potter, mest fordi han får se drager og enhjørninger på ordentlig.
– Hva må en virkelig god barnebok inneholde?
– I skjønnlitteratur for barn liker jeg en dæsj humor, en klype gjenkjennelse, en spiseskje overraskelser og gjerne en klype underfundighet også. Sakprosa for barn bør være lett tilgjengelig, interessant og stimulere til et ønske om å lære mer, og full av bilder/ illustrasjoner for å visualisere stoffet.
– På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?
– Definitivt Harry Potter! Til tross for at jeg jobber med sakprosa til vanlig er det fantasy-filmer det går i hjemme hos oss. Dessuten har jeg som hobby å skulpturere fabeldyr, troll og drager.
