«Fallet» av Birger Amundsen gir oss innblikk i de mørke gruvene, om korrupsjon i styrerommene og svik innenfor det norske kulleventyret.
Den norske kulldriften på Svalbard startet allerede i det 19 århundre, og er grunnen til at Svalbard består av flere samfunn i dag. Men kulldriften er i fare som aldri før, og regjeringen har uttalt at kulldriften kan bli lagt ned allerede ved utgangen i 2016. Men det norske kulleventyret er over for lengst…
Robert Hermansen er et navn som er velkjent innenfor det norske kulleventyret. Han har fått fortjenesten for at norsk kullgruvedrift på Svalbard ble lønnsom. Han hadde alle i sin hule hånd, men så kom fallet. Hvordan kunne en så profilert og erfaren industrileder ende opp bak lås og slå etter å ha blitt dømt til to års fengsel for grov korrupsjon?
Fallet av Birger Amundsen gir et innblikk i en mann, et samfunn og forholdet mellom mennesket og naturen på Svalbard. Vi blir med ned i de mørke gruvene og inn i de flotte konferanserommene, og møter både oppgang, yrkesstolthet, heltemot så vel som nedgang, brå død og svik. Amundsen har fulgt Store Norske i en årrekke, og var redaktør av Svalbardposten mens Hermansen satt som administrerende direktør i Store norske. Ingen norsk journalist har tilbragt mer tid sammen med gruvearbeiderne inne i de svarte gruvegangene på Svalbard.
Navn: Birger Amundsen
Aktuell med: Fallet: Robert Hermansen og spillet om Store Norske (Vigmostad&Bjørke)
Hvorfor valgte du å skrive akkurat denne boken?
Jeg har interessert meg for Store Norske og kullgruvene på Svalbard i svært mange år, ja, helt siden jeg entret den første gruva på Svalbard i 1974. I 2001 utga jeg boken Svarthvitt, Longyearbyen Arbeiderforenings 75-årige historie (1925-2000) – med hovedvekt på gruvearbeiderne på Svalbard. Jeg jobbet som dokumentarjournalist i NRK i mange år, og var redaktør av Svalbardposten fra 2005 til 2013 – i ni år. Det var på den tida Robert Hermansen var adm. dir. i Store Norske – og tid jeg som redaktør fulgte tett. Da korrupsjonssaken begynte å rulle sommeren 2010 var det naturlig å bruke mye tid på den. Med min kjennskap til selskapet, til Robert Hermansen og alt det som skjedde var jeg nærmest forpliktet å skrive en kritisk bok om perioden.
Boken gir en innsikt i gruvelivet på Svalbard – hvordan fortonte livet seg under bakken?
Dette er et stort spørsmål, samtidig som det ikke er enkelt å svare direkte på. Først dette: livet «under bakken» blir litt upresist. Store Norske kullgruver går horisontalt inn i fjellet, og har ingen fall under bakkenivå. Inne i gruvene har du flere hundre meter fjell over hodet, gjerne med noen hundre meter is i tillegg. Det gjelder særlig Svea Nord-gruva det skrives om i Fallet. Livet under bakken er ikke et liv for puslinger, for personer med angst for å befinne seg flere kilometer inne i fjellet, i gruveganger under et voldsomt press som i verste fall kan føre til brå død. Kreftene er voldsomme og kan føre til ras fra taket på gruvegangen, fra hengen som det heter, presset kan føre til at steinblokker kan skyte ut fra sideveggene. Det kan oppstå situasjoner med lavt oksygennivå, utslipp av metangass, eller kullstøveksplosjon. Det er i det hele tatt langt tryggere å holde seg ute under åpen himmel. Gruvebusen, de fleste kommer tradisjonelt fra Nord-Norge, flest menn – og noen få kvinner. Kameratskapet er sterkt, tonen røff og kodene mange. Kullbusen på Svalbard er et unikt folkeslag.
Hvordan var livet på Svalbard, spesielt med tanke på kulldriften, før Robert Hermansen berget den?
Store Norske var sterkt preget av pessimisme og manglende tro på at kulldrifta ville overleve. Robert overtok som adm. dir i mars 1999 – og klarte på kort tid å pumpe nytt liv og tro på et fortsatt kull-liv. Robert har en egen evne til å inspirere og motivere sine arbeidere. Svalbard har fra gammel av vært et sted for spesielle karakterer, typer som på ingen måte er A4, som har en viss aversjon mot lover og regler, byråkrati og statlig kontroll. Robert hadde en suveren evne til å ta rotta på slike bremseklosser. Han er av «peis-på-typen», noe som alltid blir verdsatt i nord.
Hvordan oppnådde Hermansen å bli forgudet av alle? – Hvor gikk Hermansen feil?
Han ble ikke forgudet av alle, mange var også kritisk til Robert. Robert ble som en yppersteprest, en frelser med egen menighet som forgudet han. For dem er korrupsjonsdommen og fengslingen en av livets store feiltakelser. Roberts egenrådighet var sterkt medvirkende til at det gikk galt, og han utålmodighet. Han overkjørte alt og alle, og gikk seg bort i egen fortreffelighet. Han misbrukte tilliten til andre i Store Norske-ledelsen, overkjørte dem og ble rett og slett for allmektig. Det er en klassisk oppskrift på løpet fra kameraderi til korrupsjon. Robert tilhørte en «dette-ordner-vi-oss-i mellom»-kultur. Han ble dømt for grov korrupsjon for å ha tatt imot fire millioner kroner fra Jensens-rederiet. Noe han selv omtaler som et lån blant venner.
Hvorfor endte det store norske kulleventyret?
Det endte delvis på grunn av Roberts lederskap, kombinert med lave kullpriser. Robert gikk av som adm. dir. i mars 2008. Etterfølgeren kom til å bruke mer tid på reforhandlinger av kontrakter, rettssaker og nedskjæringer for å få ned det høye kostnadsnivået i Store Norske. Det igjen førte til mangelfull oppmerksomhet om kullproduksjonen. Nye ledere som kom inn klarte heller ikke å få kontroll over selskapet, noe som førte det ut i fritt fall – samtidig som kullprisene falt som en stein. Kullproduksjonen i Svea er stanset, og ligger for tiden i driftshvile, inntil beslutningen tas om full nedleggelse. Det kan tidligst skje i løpet av 2019.
Tre egne favoritt dokumentarbøker som du vil anbefale videre?
Bønn for Tsjernobyl av Svetlana Aleksijevitsj
Knut Hamsun. Reisen til Hitler av Tore Rem
Havboka av Morten Strøksnes
