Bergenserne kom for å høre om Olav Kyrre, men det ble ikke så mye tid til ham. Desto mer tid til faren hans, Harald Hardråde, og der er det nok å ta av …
«Olav Kyrre – den første bergenser», sto det på plakaten. Og bergenserne kom. Men det var nok Harald Hardråde det handlet om da Jan Ove Ekeberg og Trond Viggo Torgersen møttes på Litteraturhuset i Bergen denne uken.
Jan Ove Ekeberg har gitt ut første bind i bokserien Den siste vikingkongen og fått strålende kritikker. Krigens læregutt heter dette første bindet, og mannen det handler om, og skal handle om videre, er Harald Hardråde, den siste norske kongen som forsøkte å ta England med makt.
Da han falt ved Stamford Bridge utenfor York i 1066 var vikingtiden over. Men det er heldigvis mange bind og et eventyrlig liv før vi kommer så langt. Og det er grunn til å tro at Haralds unge sønn, Olav, får være med i et par av dem, i hvert fall det siste.
En formidabel hær
For mannen som skulle grunnlegge Bergen og regjere i Norge i 26 år uten sverdslag, er altså sønnen til den blodtørstige kongen Harald Hardråde, som debuterte på slagmarken på Stiklestad i 1030 og var med i utallige slag helt til det siste i 1066.
Sønnen Olav, som senere skulle bli Olav Kyrre, var også med i den norske invasjonsstyrken som seilte over Nordsjøen for å erobre England i 1066. Enkelte kilder hevder at så mange som 600 skip var med å erobringsforsøket. En formidabel hær altså.
Men England er som kjent ikke under norsk styre, så noe gikk galt da hæren landet i England.
Olav var seksten år da, og Harald Hardråde hadde satt den to år eldre broren hans, Magnus, til å styre i Norge mens han var på tokt. Da Harald falt ved Stamford Bridge med en pil i halsen 25. september, var plutselig Sigurd konge på ordentlig.
Og det var da sekstenåringen Olav tok ansvar. Han fikk samlet restene av hæren, samt farens lik og reiste hjemover. Først til Orknøyene, der moren og søsteren var mens familien sloss, og så til Nidaros med farens lik.
Intellektuell
Så ble Olav medkonge til Magnus. De regjerte fredelig sammen helt til Magnus døde av sott, bare 20 år gammel. Dermed ble Olav enekonge i Norge, en meget atypisk konge for sin tid. Og ganske «kjedelig», i hvert fall ifølge Snorres kongesager. Snorre skriver tre sider om Olavs 26 år på tronen. Harald Hardråde får 70 sider på sine 20 år i sagaen.
– Hva var det med Olav Kyrre, Jan Ove Ekeberg?
– Ja si det. Han satt i 26 år på tronen uten å slåss. Han knyttet nærmere bånd til kirken og paven, var den første kongen som virkelig kunne lese og skrive latin. Og så grunnla han altså Bergen i 1070.
– Hva så han i Bergen?
Det lå nok noen hus her fra før, og en havn. Men han så at dette var et gunstig sted å anlegge en by. Ikke en by som i dag, men kanskje en kongsgård og en liten festning. En palisade og litt sånn. Og så anla han en markedsplass, sier Jan Ove Ekeberg.
Flere bydannelser
Det var bydannelser flere steder i disse årene. Olav Kyrres onkel, Olav den Hellige hadde grunnlagt Borg (Sarpsborg) i 1016, faren Harald hadde grunnlagt Oslo i 1050 og nå så selv han potensialet i Bergen.
– Han må ha skjønt at dette var et meget gunstig sted for handel. Bergen var en mer gunstig utskipingshavn enn Nidaros, må han ha ment. Skipene kom nordfra med varer, som ble lastet om og sendt videre ut i verden, sier Ekeberg.
– Hva handlet de med den gangen?
– Reip. Det store produktet var skipsreip laget av skinn fra storkobbe og hvalross. Dette tvinnet de usedvanlige solide skipsreip av oppe i nord. Så seilte de sørøver til Bergen og eksporterte det herfra. Kontrollert av kongen.
– Hvordan kunne han være så fredsommelig i den voldelige tiden?
– Det kan jo ha vært et personlighetstrekk. Han var en middelalderkonge som godt kunne vært plassert senere i middelalderen. Han hadde sannsynligvis et mer intellektuell vesen enn både sine forgjengere og etterkommere. Og han var den første som kunne lese og skrive latin. Altså ikke runetegn som hadde vært vanlig, men bokstaver, sier Ekeberg.
Nye skikker
Olav skal også ha vist stor interesse for kirkestellet, og han importerte en rekke utenlandske seder og skikker. Snorre skriver nesten litt nedlatende om det: «De hadde flotte bukser som ble festet til benene, og noen spente gullringer om leggene sine. Mennene bar lange kjortler med bånd på siden, og med ermer som var fem alen lange …».
– Noen har jo forsøkt å antyde at Olav kan ha hatt «andre» interesser, men han etterlater seg i hvert fall to sønner. Den ene ble kong Magnus Barfot, sier forfatteren.
– Blir det en egen bok om Olav Kyrre etter hvert?
– Vi får se. Han blir i hvert fall veldig tilstede i bøkene om faren når vi kommer så langt som til Stamford Bridge, smiler Jan Ove Ekeberg.
