– Noen ganger var det en skikkelig spenningstopp, men andre ganger var det veldig kjedelig, sier Barnejuryen om «Varulvens hemmelighet».
– Det er en gutt og en jente, og en vindmølle forbi skogen, sier Thea, og stopper litt opp i sin gjengivelse av handlingen i Varulvens hemmelighet (Aschehoug) av Kristina Ohlsson.
Hun og de øvrige medlemmene i Barnejuryen fra 7. klasse på Skui skole sliter med å gi et ordentlig handlingsreferat om boken, men Thea har gitt det et forsøk:
– Hver natt er det noen som tenner på skogen, noe jeg ikke skjønte helt, også er det noen fuglekikkere som bare er der, sier Thea forvirret, men Felix tar over:
– Jeg kan forklare. Farfaren er pensjonert, og han driver med fuglekikking. Og med brannen; når det brenner så kommer vannulvene.
– Samtidig som det kommer flere og flere av disse ulvene, så begynner folk å forsvinne, forteller Ingvild, men Thea er fremdeles ikke overbevist:
– Ja, jeg skjønte ikke helt dette. Det er jo ikke varulver, men vannulver, selv det står varulver i tittelen. Folka trodde de var vanlige ulver, men så ser gutten og jenta at de er mye større, med grønne øyne og våt pels, sier Thea.
Gutten og jenta Thea forteller om heter Herbert og Sally. De er bestevenner, og forsøker å nøste opp i de mystiske tingene som foregår i landsbyen sin, Eldsala. Skogen blir påtent hver kveld, og ulver begynner å luske rundt byen. Men ulvene ser ikke ut som vanlige dyr.
Forvirrende
– Jeg syns boken var passe bra, men handlingen var veldig forvirrende, forteller Felix.
– Jeg syns slutten var dårlig, fordi den bare slutter – og jeg liker ikke åpne avslutninger. Og så var det noe litt rart med at noen satt fyr på skogen, fuglene fløy vekk og da kom vannulven, fordi ulven var redd for fuglene, da eller…?, sier Thea.
– Jeg syns ikke boken var så bra jeg heller, forteller Ingvild. Men det er kanskje av en annen grunn enn de andre:
– Jeg er ikke noe særlig glad i fantasybøker, og derfor ikke er så glad i varulver. Jeg syns boken også var litt barnslig – den passer ikke helt til vår aldersgruppe, forteller hun.
– Jeg syns boken var sånn passe bra, men jeg er enig i at slutten var dårlig – den ga ikke så mye mening. Hvis jeg hadde visst at det kom en oppfølger, så ville jeg nok syns boken var bedre, sier Emil.
– Ville dere lest oppfølgeren om den kom da?
– Kanskje, hvis jeg fikk den gratis i gave, sier Felix, og Emil er enig. Jentene bare rister stille på hodet som svar på spørsmålet.
Kul plot twist
– Det var jo noe bra med boken, den var ikke helt forferdelig, liksom. Jeg likte de detaljerte beskrivelsene, og at det var en kul plot twist, sier Felix, og Thea er enig.
– Boken var litt spennende noen ganger. For eksempel at de fant en mann i skogen som var blitt bitt av varulv, men så var han borte når de kom tilbake etter de hadde hentet hjelp, sier Ingvild.
– Noen ganger var det en skikkelig spenningstopp i boken, men andre ganger var det veldig kjedelig, forteller Emil.
En av grunnene Barnejuryen trekker frem for at boken opplevdes som «kjedelig», var at språket føltes unaturlig.
– Språket var gammelt. Det var jo sånn de snakket i gamle dager, sier Felix, og Ingvild er enig:
– Ja, de snakket veldig voksent mellom seg de barna. Ingen snakker sånn, vi snakker i hvert fall ikke sånn til hverandre.
– Det var skikkelig formelt, liksom, sier Emil.
– Ja, og en annen ting som var irriterende, var at gutten og jenta ikke skjønte hva som skjedde med en gang. Vi skjønte det jo ganske tidlig, men så brukte de nesten 100 sider til på å skjønne hva som foregikk de også, sier Thea – og resten av Barnejuryen er enig.
Barnejuryens dom
Felix: Jeg syns boken var bra, men det er noen glipper som forfatteren har glemt å informere nok om. For eksempel så var det et sted i boka at det ble sagt at de skulle gjøre en ting, men så skjedde den tingen på et så lite avsnitt at man ikke fikk det ordentlig med seg.
Thea: Slutten var veldig dårlig. Det var også teit at de ikke skjønte før langt inn i boken hva som skjedde, når det var så åpenbart hva som hadde skjedd. Jeg syns også omslaget til boken var dårlig.
Ingvild: Jeg syns boken var litt kjedelig, og den får terningkast tre fordi jeg ikke liker fantasybøker.
Emil: Boken var spennende, men det var teit at når jeg skjønte hvem skurken var og hvordan mysteriet hang sammen så tok det så lang tid før de fant det ut. Slutten var også dårlig.
