MÅNEDSSTATISTIKKEN: Skuffende tall for kommunenes innkjøp av skolebøker.
Forleggerforeningens salgsoversikt ved utgangen av august viser skuffende salgstall for papirbøker til grunnskolen. Selv med regjeringens tilleggsbevilgning på 300 millioner kroner til kommunene, ble det ikke handlet for mer enn knappe 70 millioner kroner i bøker til grunnskolen i august.
Så langt i år har forlagene hentet skolebok-inntekter på til sammen 272 millioner kroner. Sammenlignet med fjoråret gir dette en akkumulert nedgang på 27 millioner så langt i år.
Nedgangen kompenseres – noe overraskende, gitt den senere tids debatter og Pisa-undersøkelser – av en økning i salget av digitale læremidler til grunnskolen. Til sammen utgjør dette 148 millioner kroner. En økning på 24 millioner (19 prosent) sammenlignet med i fjor.
Nedgang også for videregående og lærebøker
Nedslående er også tallene for fylkeskommunenes innkjøp til videregående skoler som samlet utgjør 106 millioner kroner. Her er nedgangen målt til 17 millioner kroner (13,8 prosent). Går vi tilbake til 2022, utgjør nedgangen i forlagsinntektene så mye som over 100 millioner kroner.
Lærebøkene for høyere utdanning kranser fallene i utdanningslitteratur. Her er nedgangen på nesten 20 prosent, hvilket tilsvarer en reduksjon på 30 millioner. Samlede forlagsinntekter utgjør med dette 127 millioner kroner.
Det totale bokmarkedet
I store trekk utgjør undervisningslitteraturen halvparten av forlagenes inntekter, samlet 533 millioner kroner. Nedgangen i år summerer seg til nesten 80 millioner (12,7 prosent).
Den andre halvparten av forlagsinntektene er fra almennbokmarkedet (sakprosa, skjønnlitteratur og pocketbok). Inntektene summerer seg til 591 millioner kroner, en oppgang på 25 millioner (4,5 prosent). Sakprosa øker her med 8,8 prosent, pocketboka med 6,9 prosent, mens skjønnlitteraturen er på samme nivå som i fjor.
Alle august tallene fra Forleggerforeningen finner du her.
