Lim, lyd, papir?

Skal lydboka limes fast til papiret? Og er det i så fall en god idé? Forfatter Bjørn F. Rørvik tviler sterkt på det.

Er det et klokt å begrense lydbøkene ved å lovfeste at alle lydbøker også må finnes i papirutgave? For forlagene har en slik ordning to åpenbare fordeler: Det gjør det uproblematisk å beholde momsfritaket, og de sikrer seg samtidig enerett på å produsere innhold til strømmetjenestene. Fordi lydboka også må utgis som papirbok.

Det er ikke noe galt i at forlagene produserer lydbøker. Det er tvert i mot veldig bra. Mange lager rent gull. Forlagene har dyktige folk som gjør det, og de fleste har allerede bygget egne innspillingsstudioer i huset.

Unødig lang ventetid

For barnelitteraturen er det likevel noen betenkeligheter ved å lovfeste et system som limer lydboka fast til papirboka. En slik ordning kan nemlig bety at forfatterne og ungene må vente unødig lenge før en ny tittel blir gjort tilgjengelig i strømming.

Slik fungerer opplegget: Boka utgis først på papir. Året etter kommer den som lydbok i stykksalg, altså som mp3-fil for nedlasting. For øvrig et format knapt noen er interessert i, bortsett fra bibliotekene. Og først året etter at boka har kommet i stykksalg som mp3, kan den slippes fri i strømming. Men da først etter nye, lange måneder i lanseringskø. Til sammen gjør dette systemet at lydboka får årelang karantene før den kommer i strømming. Den behandles som en gresk gatehund med bendelorm. Det er det ingen grunn til!

Størsteparten av inntektene

Mange barn og unge foretrekker å høre på litteratur, fremfor lese på papir. For dem er ikke et slikt system noen god løsning. Det øker ikke interessen for ny norsk «samtids»-litteratur at den ikke tilgjengeliggjøres.

De fleste barnebokforfatterne får i dag størsteparten av inntektene sine fra lydbok i strømming. Så for oss er lang ventetid opplagt en ulempe.

Det stimulerer heller ikke utviklingen av ny, norsk litteratur for barn. Tidligere direktør for NBI, Norsk Barnebokinstitutt, og professor i barne- og ungdomslitteratur, Kristin Ørjasæter, skriver i en kronikk:

«Samfunnets litteraturbegrep er for snevert. Det må vi erkjenne for ikke å gjøre ubotelig skade på litteraturinteressen [] Å knytte litteratur utelukkende til bokmediet er å underkjenne dens relevans. I århundrer var litteratur et muntlig fenomen, fremført for et kollektiv og med et formål om påvirke publikum i en gitt retning.» (periskop.no, 19. oktober 2021).

Ble først kjent med stemmen

Nå har litteraturen ved hjelp av ny teknologi blitt populær muntlig igjen – i form av lydbøker. I fremtiden vil den utvikle seg videre på digitale formater vi ennå ikke har oversikt over. Det vil skje enten vi vil eller ikke. Selv ikke vi som elsker papirboka kan stanse tidens gang.

Da er det viktig at de som skal skape ny litteratur får skrive fritt. At de kan bruke de virkemidlene som passer formatet best. For lydboka sin del, at verket tilpasses lyd. Med de virkemidlene som passer best i en lydproduksjon. Den kunstneriske friheten blir selvfølgelig størst dersom det er mulig å skrive verk direkte for det nye mediet. Uten å måtte gå via papir og bokhylle.

Vet du forresten hvem som er den mest populære barnebokforfatteren om dagen? Nei, det er ikke Thorbjørn Egner. Det er Rolf Magne Golten Andersen. Hvem er det? Spør barna dine om de har hørt om Kokos Bananas. Det er en serie på 26 barnelydbøker som finnes på Storytel. Golten Andersens metode er at han tar utgangspunkt i en lyd når han skal skrive en fortelling. I alle scener tenker han lyd.

Thorbjørn Egner kom for øvrig også fra radio. Fra Barnetimen. Som Prøysen. Som Vestly. Det var stemmene deres vi ble kjent med først.

Fastprisperioden ikke så viktig?

La oss håpe det er mulig å få en ny boklov uten at den blir altfor rigid. Det er ikke nødvendigvis en god løsning å stikke hodet i hermetikkboksen. La barnelitteraturen være fri!

Helt til slutt: Det har vært snakket mye om fastprisperioder. Det er kanskje ikke så viktig som du tror. Hvis en forfatter selger 350 eksemplarer i bokhandel har det ikke enorm betydning hvor vidt hen får 40 eller 50 kroner i royalty pr. bok.

For barnebokforfatterne er det minsteprisen per lytting som er viktig. Det er den som burde vært lovfestet.

Inntil videre kan vi bare vente i spenning på den nye bokloven. Forlag, forfattere og bokfolk av alle slag. Til lags åt alle kan ingen gjera. Men snart er den her.

La oss håpe det blir til det beste for litteraturen. Også for barnelitteraturen. Også for lydboka. Også for den litteraturen som ennå ikke er skrevet.

BJØRN F. RØRVIK

 

0 Delinger