LES NORGE: Vakreste Vestland

Olav H. Hauge-senteret i Ulvik (foto: Destination Hardanger Fjord AS)

NORGE, MITT Norge: Siden du ikke kan reise verden rundt i sommer på grunn av corona - bli med på en litterær rundreise i landets vakreste fylke.

Alle skal feriere i Norge i år og frem til fellesferien vil BOK365 tipse om skjønnlitterære bøker som foregår i Norge og på hvert sitt vis kan si noe om landskaper, natur, folkelynne og geografien der du kanskje skal på ferie. Vi tar det etter regioninndelingene og flere av tipsene kan være utenfor den litterære allfarvei. Det synes vi er spennende. I dag drar vi til Vestland.

Vi kommer fra Makalause Rogaland, og kjører inn lengst sør i den nye stor-regionen Vestland som består av de tidligere to fylkene Hordaland og Sogn og Fjordane. Den sørligste kommunen heter Sveio. Her bor blant andre forfatterne Einar Økland og Agnes Ravatn.

Einar Økland, Oss imellom? (Samlaget, 2020)

BOK365 ga essaysamlingen terningkast seks. Vi skrev blant annet: Boka er delt opp i ulike bolker. Den starter med refleksjoner over litterære og menneskelige vennskap, noe jeg leser som verdifulle bidrag til norsk litteraturhistorie. Her får vi blant annet møte Jorunn Veiteberg, Georg Johannesen, Gunnar Lunde, Aksel Sandemose, Olav H. Hauge, Sissel Solbjørg Bjugn og Sigbjørn Obstfelder. Spesielt teksten om sin gode venn, bergenseren,  Georg Johannesen er en fryd å lese.

Fra Sveio tar vi turen østover til Odda som fra nyttår er kommunesenteret i den sammenslåtte Hardanger-kommunen Ullensvang. Odda har fostret mange kjente forfattere, Marit Eikmo, Frode Grytten og Knut Olav Åmås er tre. Den vi treffer er imidlertid Hallgeir Opedal.

Hallgeir Opedal, Heim – Ein vandrehistorie (Samlaget, 2019)

Etter å ha bodd 30 år i Oslo, våkner Opedal en dag og bestemmer seg for å gå hjem til Odda. På veien snakker han med alle han møter, og reflekterer over fenomenet ”hjem”. Hva vil det egentlig si? Ei forfriskende og sjarmerende bok, fra en av våre beste ordkunstnere. Vår anmelder var ikke så imponert, men Jon Rognlien i Dagbladet ga boka en femmer: en upretensiøs og rikt variert hybrid av reiseskildring, anekdoter og essayistikk, med en latterlig enkel dramaturgi som likefullt klarer å gjøre teksten til pageturner.

På veien videre mot Bergen, tar vi en avstikker til Ulvik for å besøke Olav H. Hauge-senteret. På senteret handler vi inn nok et eksemplar av ovennevnte Knut Olav Åmås sin strålende bok om Hauge.

Knut Olav Åmås, Mitt liv var draum: ein biografi om Olav H. Hauge (Samlaget, 2004).

Dette er en monumental biografi på hele 700-sider. Men det skal ikke skremme deg. Her får du god innblikk i lokalhistorie og den til tider svært vanskelige livssituasjonen til en av våre aller største diktere. Heldigvis blir boka lysere ettersom Hauge vinner annerkjennelse som dikter, men også kjærligheten i sitt personlige liv. Dagsavisens Torunn Borge skrev i sin anmeldelse at hun har lest svært mange dikterbiografier, men at denne begeistrer henne mer enn mange andre. Dette skriver vi under på.

I fortryllende Bergen er det svært mange forfattere å møte. Tomas Espedal, Cecilie Løveid, Gunnar Staalesen, Chris Tvedt, Henning  H Bergsvåg og Eli Fossdal Vaage er noen av de vi håper å møte.  Den vi treffer er Stig Holmås.

Stig Holmås, Regn (Gyldendal, 2008)

En av de fineste norske romanene en noensinne kan huske å ha lest. En varstemt fortelling om to brødres kjærlighet og vennskap i en by hvor det ofte regner. Det eneste vi vet å utsette på boka er at den ikke har fått et oppfølgende ekstra bind. En malerisk beskrivelse av by og miljø.

Alt er sett og sansa og fortetta i ein svært vakker, poetisk og sår roman, skrev Oddmund Hagen i Dag og Tid. Verdt å danse en liten regndans for, het det i anmeldelsen fra Pål Gerhard Olsen i Bergens Tidende. Romanen ble i høst også dramatisert og det har lenge versert rykter om filmplaner.

Fra Bergen kjører vi nordover mot fagre Voss.

Linda Eide, Oppdrag Mottro (Spartacus, 2012)

Også denne fabelaktige og morsomme boka er dramatisert. Dessverre er årets forestillinger utsatt til neste år. Over en tiårs-periode ringer Linda Eide til sin mor for å høre hvordan det står til. Alltid for å grave fram noe gammelt som er nytt. Hør bare:

meg: Ja. Er det ok for deg om eg brukar telefonsamtalane våre i ei bok?
mottro: Tja, det er vel greitt, men eg skjønar ikkje kvifor nokon skulle ville lesa ei slik bok.
meg: Forlaget meiner du gir både notid og fortid ein ny dimensjon.
mottro: Det er det dummaste eg har høyrt i heile mitt liv.

Vi fortsetter nordover i det dramatiske og vakre landskapet. I Fjaler i Sunnfjord stopper vi på Jakob Sande-tunet, fødestedet og hjemgården til en av våre mest folkekjære diktere. Hvem kjenner ikke visa Julekveld (Det lyser i stille grender).

Jakob Sande, Dikt i samling (Gyldendal, 1998)

Jakob Sande (1906-67) debuterte i 1929 og gav ut en rekke dikt- og visesamlinger. Dikt i samling utkom første gong i 1956. I 1965 ble det laget en revidert utgave hvor Sande selv plukket ut ytterligere et førtitalls dikt. Vår første Vestland-forfatter, Einar Økland har skrevet etterord i boka. Ingen norsk lyriker har solgt flere eksemplarer av sine dikt i samling.

Etter Dale i Fjaler kjører vi videre nordover – og inn i Møre og Romsdal.