NORGE MITT NORGE: Bruingeniører, erotiske lengsler, alenemødre, jordmora og Moldelias blomstring. I dag går turen til Møre og Romsdal.
Alle skal feriere i Norge i år og frem til fellesferien vil BOK365 tipse om skjønnlitterære bøker som foregår i Norge og på hvert sitt vis kan si noe om landskaper, natur, folkelynne og geografien der du kanskje skal på ferie. Vi tar det etter regioninndelingene og flere av tipsene kan være utenfor den litterære allfarvei. Det synes vi er spennende. I dag er det Møre og Romsdal.
Brit Bildøen: Landfastlykke
Kan det bli litteratur av at en bruingeniør skriver dagbok om hvordan byggingen skrider fram? Brit Bildøen er på barndommens trakter i 2001-utgivelsen. Mens øya får bru, drar Mona fra familien i Oslo og hjem. Hun og ingeniøren kjenner hverandre, for å si det sånn og det dannes, ja, en bru, mellom dem. «Brit Bildøen skriver ledig på et sensuelt nynorsk, med lite direkte tale, men med desto mer autoritet som allvitende forteller», skrev NRK i anmeldelsen.
Tora Seljebø: Huset på prærien
Seljebø debuterte med dikt og det er fragmenter av poesien i denne romanen (2018) som forlaget skildrer: «Huset på prærien er ein roman om unge jenter og vaksne menn, om bilturar om natta, om sandstormar, hestar, om grenseovergangar og reglar som blir viska ut.» Sensualitet og lengsler gjennomsyrer språket og huset det er snakk om, ligger langt fra folk. Prærie-begrepet gir også hint om av stand, både fysisk og mentalt.
Edvard Hoem: Jordmor på jorda
Denne boka stikker seg ut i Slåttekar-serien om forfatterens egen slekt, liv og lagnad i Romsdal og Amerika. Hoem forsøkte å skrive dette stoffet på 1980-tallet, men det måtte modnes. Jordmora dekker store områder inne i Romsdalen og ferdes over fjordene. Samtidig har hun en mann som ikke klarer seg særlig godt. Det er nervene, som folk sier. Psyken svikter og det blir snakk av slikt på begynnelsen av 1800-tallet. Dette er en roman om stor kjærlighet gjennom vanskelighetene og en kvinne med mer vilje og driv enn mange har i seg.
Knut Ødegård: Diktarar og galningar
Få skriver så nydelig om alderdom, mørke sider og roseblomstringa i Molde som poeten Knut Ødegård. Dette er dikt i utvalg ved Endre Ruset og med etterord av Steinar Opstad. Ødegård er både lokal- og verdensdikter i et forfatterskap som er priset, men som burde vært folkelesning på linje med Børli og Skaug. Diktene er fortellende tilgjengelige med hopp mellom tvilende kunstnere og uskyldige barn, religiøs tro og tvil og landskapene er de amme som hans fetter Edvard Hoem bruker i sin slektshistorie.
Anne Karin Elstad: Magret
Dette er andre bindet i Elstads populære serie om Folket på Innhaug, som startet i 1976. Jeg plukker ut denne på grunn av det magiske møtet mellom Magret og enkemannen Lars i et gårdskjøkken der de fomler ut en betagelse, sympati og en forordning som vel i sum må kunne kalles kjærlighet? Magrets liv er ikke enkelt på den tiden: Hun elsker én, får barn med en annen, og gifter seg med barnefarens bror. Elstad balanserte på kanten til det som ble kalt kioskromaner, men landet som oftest på den litterære siden. Det er både overtydelig og betagende lesning.
