Hulder, første bok i Kire-serien av Tonje Tornes, har fått flott respons etter at den kom ut i høst. Boken er i utgangspunktet en barne- og ungdomsbok, men den kan helt klart fenge også voksne lesere. Den tar for seg myter og norsk eventyrhistorie på en interessant, pirrende og spennende måte.
I Hulder møter vi Erik, en tenåringsgutt som bærer på tunge hemmeligheter. Vi møter også vennene hans Trine og Tore, som har spesielle evner. I persongalleriet er også Lena, klasselærer Flink og en veldig spesiell jente ved navn Flora.
Erik og vennene hans skal i løpet av handlingen komme ut for store farer, godt bevarte hemmeligheter, konspirasjoner og mere til. De støter også på vesener fra en verden de ikke visste eksisterte.
Tonje Tornes:
Hulder
Gyldendal
sider
Ungdommene bor i den lille byen Sirdal. Rett i nærheten ligger den psykiatriske institusjonen Alvheim, der moren til Erik er innlagt. For å hjelpe henne tar ungdommene opp kampen mot så vel onde krefter som de voksnes ignoranse. Og kanskje er ikke Eriks mor så gal likevel?
Det er fremdeles gøy å lese om ungdom som jobber mot de voksne, men for rettferdigheten. Boken har en morsom setting fylt av kontraster. Enda bedre blir det når Tornes blander inn skog, mose, huldrer, humor og en god posjon magi. Resultatet er blitt en eventyrjakt over bakker og berg, med huldre på slep i skumringen. Det er nært, det er kjært. Det er norsk.
Og det viser seg å holde i massevis. Tornes’ verden er langt fra utdatert. Det er gøy å lese en bok som baserer seg på en norsk eventyrverden vi kjenner godt, men som de senere årene kanskje har vært på vei inn i glemmeboken. Og tenk hvis alle eventyrene faktisk er sanne?
Hulder er en bok full av mystikk, skrevet med innlevelse. Stedene Erik og vennene hans utforsker er svært godt skildret – i farger, følelser og temperatur. (Ja, temperatur er et viktig tema i boken). Leseren kastes inn i handlingen fra første side og spenningen vedvarer helt til siste. Boken og handlingen i den er original, og ligner ikke på noe jeg har lest før. Den er fantasifull, og uten store klisjeer. Og her er fullt av overraskende momenter. Alt dette hever den over den klisjépregete dramatikken vi ofte finner i Twilight- og fantasy-universet.
Norrøn mytologi, myter om tusser, troll, huldre og nøkker vekker stor interesse på bokmarkedet i dag. Hulder er ikke den eneste boken av denne typen i bokhyllene denne høsten. Kanskje er 2013 året for norsk historie, myter og eventyr? Kanskje det er på tide å vinke farvel til blodtørstige vampyrer og heller rydde plass i bokhyllen til mystiske vesener fra norsk eventyrhistorie? Jeg klager i så fall ikke. Og jeg ser frem mot bok nummer to i Kire-serien.
Beklager Stephenie Meyer, men dine dager er talte. Gi plass for huldrene!
VICTORIA SPANTHUS
