– Mitt beste råd til norske forfattere, forlagsfolk og alle involverte i hovedlandsatsingen er: Lær dere tysk. Det sier Mireille Berman.
– Vi ser at de forfatterne som brukte årene i forkant til å lære seg tysk fikk mye større uttelling enn de som ikke gjorde det.
– Du kan fort bli lurt av at de fleste tyskere du møter snakker godt engelsk – forlagsfolk, bokhandlere og mange av bokleserne. Da er det lett å tenke at dette går fint uten å bruke tysk. Det er feil, sier Mireille Berman (bildet). Hun jobber i Dutch Foundation for Literature og har vært sterkt involvert i Nederland og Flanderns hovedland-satsing på Frankfurtmessen sist høst. I 2019 er det som kjent Norges tur – og derfor var også Berman nylig en tur i Oslo for å dele sine erfaringer med sine norske kollegaer i NORLA.
Søppel-poesi
Og høyt på hennes liste står altså rådet om å «brushe opp» tyskkunnskapene:
– Vi sendte hele gjengen vår på kurs. Og vi ser at de forfatterne som brukte årene i forkant til å lære seg tysk, slik at de kunne gjøre sine opplesninger og intervjuer på tysk, fikk mye større uttelling enn de som ikke gjorde det.
Over 400 arrangementer har de hatt i forskjellige deler av Tyskland. Tidlig i løpet ble 20 tyske journalister invitert til Amsterdam. I Frankfurt stilte Nederland og Flandern med 70 forfattere, byens søppelbiler var dekorert med hollandsk poesi, det var museumstillinger og teateroppsetninger.
– Vi hadde vårt fokus på Tyskland. Det er nøkkelen. Så kan man satse på at britene og amerikanerne følger i neste bølge, og deretter andre land, sier Berman.
Blomster og kaker
6 millioner Euro – eller rundt 54 millioner kr – er prislappen på Nederland og Flanderns hovedlandsatsing i Frankfurt. 3 millioner Euro fra Nederland, 3 millioner fra Flandern.
Teamet bak siste høsts hovedlandsatsing kalte seg selv F16 (Frankfurt 2016). På det meste var de tolv hoder i «sentralstyrken». Halvparten av de ansatte har hatt base i Amsterdam, resten i Antwerpen.
– Dere skal være glade for at dere slipper en slik løsning. For oss var slik det måtte være, men det er ikke optimalt. Kommunikasjonen blir vanskeligere og det går med mye tid til reising.
Mireille Berman legger ikke skjul på at det har vært tøft:
– Det har vært perioder med fryktelig mye jobbing og lite søvn på flere av oss. Det har knapt vært en kveld hvor jeg ikke har jobbet. Da er det fint å registrere at det faktisk var verdt innsatsen.
Og vellykket har det øyensynlig vært. I tidligere år har man sett cirka 80 oversettelser fra flamsk. Men med prosjektets drahjelp har det i 2016 blitt oversatt 454 bøker. Litterært har det vært viktig å presentere et stort mangfold sjangermessig. Hovedfokus har vært på romaner, men også sakprosa, barnebøker og tegneserier på flamsk har vært med i satsingen.
– Vi har fått blomster og kaker på kontoret hver eneste dag etter Frankfurt. Så nå må vi snart ringe weight watchers, sier Mireille Berman spøkefullt.
