Kultursektoren kan tape 17 milliarder

CORONA-KONSEKVENSER: – I tillegg til de økonomiske konsekvensene risikerer vi en kompetanseflukt fra sektoren, og at nye talenter blir borte, sier Kristin Danielsen. (Foto: Ilja C. Hendel)

Ny rapport fra Kulturrådet viser at aktørene i kulturlivet regner med å omsette for 45 prosent mindre i 2021 dersom smitteverntiltakene videreføres.

I en ny rapport fra Kulturrådet sier aktørene i kulturlivet at de regner med å omsette for 45 prosent mindre i 2021 dersom smitteverntiltakene videreføres. Det vil utgjøre et tap på 17 milliarder kroner. – Vi må sikre at Norge har et levende og mangfoldig kulturliv også etter pandemien, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet. – Da må regjeringens støtteordninger fortsette så lenge restriksjonene varer.

Rapporten er gjennomført av Menon Economics og BI:CCI på oppdrag fra Kulturrådet, og baserer seg på en spørreundersøkelse blant mer enn 4000 aktører i norsk kultursektor. I undersøkelsen beskriver aktørene situasjonen i 2020 så langt. I tillegg har de blitt bedt om å anslå hvilke forventninger de har for 2021 dersom smittevernrestriksjonene opprettholdes, der de totalt anslår et omsetningstap på 45% sammenliknet med et normalår.

Les hele rapporten her

Vurderer bransje-bytte

– I tillegg til de økonomiske konsekvensene risikerer vi en kompetanseflukt fra sektoren, og at nye talenter blir borte fordi det er for stor risiko ved å bli værende i bransjen. Undersøkelsen viser at 18% har endret yrkesstatus og at 17 prosent vurderer å  bytte bransje. Det kan sette norsk kulturliv flere år tilbake i tid, sier Kristin Danielsen, direktør i Kulturrådet.

– Dette rammer de små og mellomstore bedriftene hardest, og vi vet at de færreste i kultursektoren har kapital til å holde på ansatte eller stå uten omsetning over lengre tid. I verste fall sitter vi igjen med noen få store selskaper når pandemien er over. Det vil gå ut over mangfoldet, og i tillegg bety store personlige tap for mange av de rundt 40 000 som er sysselsatte i sektoren i dag, fastslår Danielsen i en pressemelding fra Kulturrådet.

– Det viktigste vi kan gjøre er få opp igjen aktiviteten i norsk kulturliv. Kultursektoren er blant de sektorene som har blitt rammet hardest i korona-krisen, og vi håper det snart blir mulig å vurdere mer målrettede og nyanserte tiltak, sier Danielsen.

Dramatisk for kunstnerne
De fleste kunstnere har en lappeteppeøkonomi der inntektene kommer fra flere kilder. Det gjør at mange kunstnere har fått en dramatisk nedgang i inntekten så langt i år. Undersøkelsen viser at inntektstapet for kunstnere i musikkbransjen i gjennomsnitt har tapt 180 000 kroner hittil i år.

–  For en kunstner som i gjennomsnitt tjener 408 000 i året er dette svært dramatisk, sier Danielsen. Dette er mennesker med barn og huslån som alle oss andre og det er klart det vanskelig å håndtere at 40 prosent av inntekten forsvinner.

I rapporten anslås det at regjeringens krisetiltak dekker et sted mellom 49 og 50 prosent av de tapte inntektene. Undersøkelsen viser at 23 prosent av kunstnerne har mottatt kompensasjon for tapt inntekt for selvstendig næringsdrivende.

– Jeg er glad for at Kulturdepartementet har kommet med flere målrettede tiltak for kultursektoren, sier Danielsen. – Samtidig viser rapportene at tiltakene både må videreføres og utvides de kommende månedene.

Fortsatt analyse-behov
Menon Economics og BI: Centre for Creative Industries (BI:CCI) har på oppdrag fra Kulturrådet vurdert konsekvensene av coronakrisen for kultursektoren siden april og denne femte rapporten er avslutningen på dette analyseprosjektet.

Kulturrådet vil fortsette å følge sektoren tett, for å kartlegge og analysere konsekvenser av koronakrisen, ifølge pressemeldingen.

– Kunnskapen vi har fått gjennom disse rapportene har vært svært nyttig for vår forståelse av situasjonen i sektoren i løpet av krisen, sier Renate Enemark Bergersen, som er leder for Kulturrådets avdeling for kulturanalyse. – Krisen vil vare og ha konsekvenser for kultursektoren også i 2021 og vi vil dermed ha behov for å overvåke og analysere situasjonen også neste år, sier Enemark Bergesen.