Riksmålsforbundets formann Trond Vernegg heier på dugnadsånden i norsk kulturliv.
Nesten hele kultur-Norge uttrykker skuffelse over forslaget til statsbudsjett som ble fremlagt torsdag 6. september. Selv om budsjettstramheten var mer enn vel varslet på forhånd, er det ikke vanskelig å forstå skuffelsen. Regjeringsplattformen – Hurdalserklæringen – ga løfter om større satsning på kultur.
Verden har endret seg mye siden høsten 2021, da det var langt enklere å love enn å oppfylle i dag. Strøm- og drivstoffpriser og matvarepriser har løpt løpsk. Det er krig i Europa, Putin truer med atomvåpen. Selv om vi alle i kultursektoren ønsket oss flere penger og oppfyllelse av alle punkter i Hurdalserklæringen, bør vi kanskje innse at det ikke er tid for å rope om mer, men heller se hvordan vi kan bidra i fellesskapet.
Vi må heller ikke glemme Frank Rossaviks kommentarartikkel i Aftenposten før valget, der han påpekte at det gjennom årene bare er én prosent av velgerne som satte en kultursak blant de tre øverste når de avgjorde hva de de stemte. Derfor må vi fremme kultur som en viktig sak hvis vi fortsatt ønsker å leve i et demokrati.
Fremme av språksak og litteratur er ikke bare kroner og øre. Engasjement og innstilling er kanskje viktigere. Vi tror på kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen når hun på nettet sier at Regjeringen vil hegne om norsk språk og fremme lesning. Fordi det er viktig for samfunnsdebatten, demokratiet, vår identitet, hvem vi er.
Stortinget er neste steg for statsbudsjettet. Det er neppe mange kroner å trylle ut der. Men kanskje like viktig som kronene er holdningene og støtten. Frivilligheten utgjør en stor del av kultur-Norge. Selv om det ikke er penger å fordele, må de politiske partiene fra Rødt i sør til Fremskrittspartiet i Nord reise seg og heie på dugnadsånden og stå på for frivillig innsats. En innsats som må skje sammen med det profesjonelle kultur-Norge.
