Kritikerprisen til Vigdis Hjorth

Vigdis Hjorths "Arv og miljø" settes pris på – igjen. I dag fikk forfatteren Kritikerprisen.

Vigdis Hjorth er tildelt årets kritikerpris for romanen Arv og miljø (Cappelen Damm). Hun fikk prisen på Litteraturhuset i Oslo i formiddag. 

 

 

Hjorth har tidligere fått Bokhandlerprisen for romanen, som også er nominert til Nordisk Råds litteraturpris. Hjorth fikk Kritikerprisen i klassen beste skjønnlitterære bok for voksne.

Prisvinner: Marit Paasche. Foto: Mimsy Møller

Bjørn Ivar Fyksen talte til prisvinneren under utdelingen, og sa blant annet følgende om forfatteren og hennes roman om et opprivende arveoppgjør:

«Fremstillingen av de psykologiske og emosjonelle mekanismene som virker i denne familiekonflikten – fremstillingen av hvordan omgivelsene forholder seg til henholdsvis offer og overgriper – ville i seg selv vært nok til å gjøre Arv og miljø til en utmerket bok, men Hjorth tar romanen et skritt videre. I et språk som på samme tid er hektisk, tvilende og følelsesladd; glassklart, selvsikkert og analytisk, tar Hjorth i bruk eksempler fra internasjonale konflikter for å analysere familiestriden, og hun gjør det på en slik måte at familiedynamikken også kaster lys tilbake over større konfliktrelaterte temaer som forsoningsprosesser etter krig og folkemord.»

 

Sakprosaprisen

Kritikerprisen for beste sakprosabok for voksne ble tildelt Marit Paasche for Hannah Ryggen. En fri (Pax).

Juryen sier blant annet dette i sin begrunnelse for å gi prisen til Paasche:

«Hannah Ryggens radikale politiske kunst har i senere år vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet. Marit Paasche klarer likevel med sitt unike kildemateriale å si noe nytt om Ryggen, og sy sammen hennes liv, arbeid, og den kulturen hun virket i, til en fortelling som gir innsikt – ikke bare i én kunstners arbeid, men i skandinavisk kunsthistorie i det forrige århundret mer generelt. Kunsthistorisk prosa kan av og til stå i fare for å lukke kunsten inne i fagsjargong. Ikke så hos Paasche. Hun skriver konkret om Ryggens arbeid, og lykkes med å gjøre samvirket mellom kunstinstitusjonen og den enkelte kunstner til noe håndfast og samtidig et speil for sin tid. Fremstillingen er illustrert med et rikt billedmateriale som gjør det mulig å veie forfatterens observasjoner og analyser opp mot ens egne. Med sin kombinasjon av saklighet og engasjement blir Paasches sakprosa et verktøy for å åpne kunsten, uten at hun skaper nye myter.»

 

 

Prisvinner: Tyra Teodora Tronstad. Foto: Aschehoug

Barne- og ungdomsprisen

Kritikerprisen for beste barne- og ungdomsbok blir tildelt Tyra Teodora Tronstad for Mørket kommer innenfra (Aschehoug).

Jurymedlem Morten Olsen Haugen sa blant annet dette under utdelingen av prisen til Tyra Teodora Tronstad:

«I Mørket kommer innenfra har Tronstad valgt en kjent popkulturell sjanger: postapokalypsen, hvor byen har blitt lovløs. Dette er likevel ikke bare sjangerlitteratur, det er også en påminnelse om at borgerkrig og ødelagte byer er bitter virkelighet i mange land. Max og Linnea forstår ikke umiddelbart at familiene deres står på hver sin side. Linneas mor er sykepleier og spion for de forhatte myndighetene, Max’ brødre er ledere i den militante opprørsbevegelsen. Tronstad velger en moderne helteskildring; hvor de etiske og episke dilemmaene stiller større krav til oss. Ingen er rene, hvite riddere, og selv skurkene har noen gode intensjoner.»

 

Oversetterprisen

Prisvinner: Kristin Sørsdal. Foto: Trond Solberg

Kritikerprisen for beste oversettelse ble tildelt Kristin Sørsdal for Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante (Samlaget).

Her er noe av det jurymedlem Audun Lindholm sa under utdelingen:

«For å lykkes med å frembringe denne typen «litterær sannhet» kan forfatteren ha jobbet i årevis – og så, når teksten skal gjenskapes på et annet språk, må ordvalgene gjøres på ny! Tonen må finnes, og en setningsmelodi skapes, ofte på et språk som er radikalt annerledes enn opphavsspråket.

Leser man årets vinner, oppslukes man umiddelbart av de mange beretningene som bukter seg inn og ut av familier, par, vennskap og ikke minst viktige kapitler i den nære europeiske historien – som studentopprøret og kvinnekampen.

Samtidig merker man seg at oversetteren har sørget for at forfatterens vide språklige register, fra det napolitansk-aggressive via det ungdommelig-romantiske og politisk-intrigerende til det seksuelt betroende og modent reflekterende, er blitt overført til et presist, uanstrengt og vitalt nynorsk. Verket omtaler ofte ulike dialekter og sosiolekter, uten å bruke disse; likevel gir det sterke inntrykk av hva språket betyr i romanpersonenes liv.»

 

Årets kritiker

Prisvinner: Anne Cathtrine Straume. Foto: Kritikerlagets hjemmeside

Anne Cathrine Straume fikk prisen Årets litteraturkritiker for sin innsats som kritiker i NRK.

Olaf Haagensen sa blant annet dette under prisutdelingen:

«Uansett hva slags verk Straume tar for seg, leser hun med samme grundighet og seriøsitet, og det er langt fra noe 1:1-forhold mellom bøkene hun leser, og bøkene hun faktisk ender opp med å anmelde. Straume er antakelig blant de best orienterte litteraturkritikerne her i landet, og hun har et utsyn som både er internasjonalt og favner den norske litteraturen i all dens mangfoldighet.»

 

Prisen er et trykk av Tom Stian Kosmo.

Du kan lese alt om prisene på Kritikerlagets hjemmesider her

 

 

De nominerte

Her er alle de nominerte til årets kritikerpriser

 

Beste voksenbok

Gunstein Bakke: Havende, Forlaget Oktober

Vigdis Hjorth: Arv og miljø, Cappelen Damm

Tone Hødnebø: Nytte og utførte gjerninger, Kolon Forlag

Nils Chr. Moe-Repstad: Wunderkammer (27 kataloger), Flamme Forlag

 

Medlemmene i Kritikerlagets seksjon for litteratur har kåret prisvinneren gjennom uravstemning.

 

Beste sakprosabok for voksne

Bjørn Godøy: Dobbeltspill. Kjærlighet og forræderi i skyggen av første verdenskrig, Spartacus forlag

Bjarne Riiser Gundersen: Da postmodernismen kom til Norge. En beretning om den store intellektuelle vekkelsen som har hjemsøkt vårt land, Flamme Forlag

Marit Paasche: Hannah Ryggen. En fri, Pax Forlag

Åsne Seierstad: To søstre, Kagge Forlag

 

Juryen besto av Ane Farsethås, Gro Jørstad Nilsen og Gudmund Skjeldal.

 

Beste oversettelse

Merete Alfsen: Begge deler av Ali Smith, Forlaget Oktober

Anne Elligers: Nær livets ville hjerte av Clarice Lispector, Bokvennen Forlag

Ika Kaminka: Ete, pule, drite, føde, drepe, blø av Hiromi Itō, H//O//F

Kristin Sørsdal: Historia om det tapte barnet av Elena Ferrante, Samlaget

 

Juryen besto av Carina Elisabeth Beddari, Audun Lindholm og Janneken Øverland.

 

Beste barne- og ungdomsbok

Torun Lian og Øyvind Torseter (ill.): Alice svømmer ikke, Aschehoug

Ruth Lillegraven og Mari Kanstad Johnsen (ill.): Eg er eg er eg er, Samlaget

Arne Svingen: Revolvergutten 2, Gyldendal

Tyra Teodora Tronstad: Mørket kommer innenfra, Aschehoug

 

Juryen besto av Morten Olsen Haugen, Karen Frøsland Nystøyl og Geir Vestad.

 

Les også: Og vinnerne er …

Les også: Kritikerprisen til Ingvild H. Rishøi