LØRDAG med Nora Steenberg: Mange plukker i disse dager opp en bok av Agatha Christie. Men de færreste vet at krimdronningen selv var gjenstand for et mysterium i sin levetid. Et mysterie som er uløst den dag i dag.
Rett før klokken ti kvelden 3.desember 1926 kysset Agatha Christie sin datter god natt. Hun gikk ut av barnerommet, ut ytterdøren, inn i bilen og kjørte inn i natten. Dette var det siste noen så til den berømte krimforfatteren på 11 dager. Og til den dag i dag er det ingen som vet hvor krimdronningen tok veien.
Tidenes største leteaksjon
Christie ble raskt meldt savnet, og nyheten fant like raskt veien til avisredaksjonene. Lite overraskende ble nyheten om at den kjente krimforfatterens forsvinning slått stort opp. Og offentlighetens reaksjoner lot ikke vente på seg. Allerede 4. desember la innenriksminister William Joynson-Hicks personlig press på politiet om å finne den savnede krimforfatteren raskt.
Flere av Agatha Christies forfatterkolleger engasjerte seg også, blant dem Sir Arthur Conan Doyle. Han søkte til det overnaturlige for å finne Agatha, ved å bringe en av Agathas hansker til et medium, i håp om at noen på den andre siden kunne gi svar.
Christies forsvinning satte i gang Englands hittil største leteaksjon. Mer enn tusen politimenn ble satt på saken, og drøyt 15.000 sivile meldte seg frivillig. Og for første gang ble også fly brukt i en leteaksjon.
Den store innsatsen ga raskt resultater. Christies bil ble funnet forlatt, langt unna hjemmet i Berkshire. Frontlysene stod på, og kåpen og kofferten hennes lå fremdeles i baksetet. Men det var ikke noe tegn til Agatha.
Førstesidestoff i verdenspressen
Mens dagene gikk, ble sporene etter Agatha Christie kaldere, men sensasjonen stadig hetere. Pressen mesket seg i saken, og lanserte den ene teorien etter den andre om hva som kunne ha tilstøtt den kjente krimforfatteren.
Siden Christies bil ble funnet i nærheten av en innsjø, spekulerte noen journalister i at forfatteren kunne druknet seg selv. Men selvmord var aldri en av politiets, ei heller venner og families, teorier. Allerede i 1926 var Christie nemlig et etablert forfatternavn. Den 36 år gamle forfatteren hadde utgitt seks bøker, mest nylig The Murder of Roger Ackroyd (norsk tittel: Doktoren mister en pasient), som hadde vært en stor suksess. Politiet og familien mente det var lite som dermed tilsa at hun ønsket å ta livet sitt – men også lite som ga noen grunn til hvorfor hun ville frivillig forsvinne.
Andre journalister mente det hele kunne være et PR-stunt, for å promotere Christies ferske bokutgivelse. Mens andre lanserte mer morbide teorier; nemlig at Agatha var myrdet av ektemannen Archie Christie. Han var en kjent skjørtejeger, og det var velkjent at han nylig hadde tatt en elskerinne, 25 år gamle Nancy Neale. Kvelden Agatha forsvant innrømmet han overfor politiet at ekteparet hadde kranglet om nettopp utroskapen, før han forlot hjemmet for å overnatte hos venner.
Men det dukket ikke opp noen bevis for å støtte verken den ene eller den andre teorien pressen lanserte.
Innen en uke hadde gått, hadde nyheten spredt seg over hele verden. Krimdronningens forsvinning var faktisk forsidestoff hos New York Times.
Tok elskerinnens navn
Det var ikke før 14. desember, hele 11 dager etter hun gikk ut av ytterdøren i Berkshire-hjemmet, at Christie endelig ble funnet.
Bisart nok ble hun funnet på et eksklusivt hotell i feriebyen Harrogate. På slutten av 1920-tallet var byen et svært fasjonabelt kursted, og hotellet Swan Hydro var en av Harrogates mest populære samlingssteder. Her hadde Agatha sjekket inn og oppholdt seg i flere dager. Hun hadde tatt del i dans og kveldsunderholdning, gått turer og snakket med de andre gjestene – uten at noen mistenkte at noe var galt.
Det var først da et medlem av hotellorkesteret gjenkjente forfatteren, at politiet ble tipset. Archie Christie og politiet reiste sammen til Swan Hydro hotell, og tok plass i hotellets restaurant. Her kunne ektemannen sjokkert bevitne kona vandre bedagelig inn i spisesalen, ta plass ved et bord og plukke opp en avis, som utrolig nok hadde hennes egen forsvinning på forsiden.
I følge politiet og vitnet viste ikke Agatha noe tegn til å gjenkjenne ektemannen gjennom 12 år, da han gikk opp til henne. Det skulle også vise seg at Agatha hadde sjekket inn under navnet Theresa Neale, og dermed tatt ektemannens elskerinnes etternavn. Hun hadde også hevdet å være fra Cape Town.
Agatha skulle derimot fortelle ektemannen at hun ikke kunne huske noe som helst fra de siste dagene.
Nervøst sammenbrudd?
Ektemannen mente at Agatha hadde vært i en bilulykke, som hadde forårsaket et massivt hukommelsestap. Dette var også politiet teori i samtiden.
Men dette har vist seg å være en lite tilfredsstillende forklaring for mange, også i ettertiden. Kanskje fordi krimdronningen selv aldri offentlig forklarte hva hun husket fra forsvinningsnummeret.
I løpet av årene har flere teorier blitt lansert om hva som skjedde med Agatha Christie kvelden 3. desember 1926. Christie-biograf Andrew Norman mener at Agatha var i en slags transe, som kan oppstå ved et traume. Han mener det at hun påtok en ny personlighet og ikke gjenkjente bildene av seg selv i avisen, er et tegn på dette.
Andre biografer har hevdet at Agatha Christie led av et nervøst sammenbrudd, fremprovosert av ektemannens utroskap og det faktum at hennes elskede mor hadde dødd nylig.
Agatha og Archie skilte seg i 1928, og Archie giftet seg nesten umiddelbart med elskerinnen sin. Agatha skulle senere gifte seg med arkeologen Sir Max Mallowan. Ingen av de involverte snakket noen gang om krimdronningens forsvinning. Agatha selv nevner ikke en gang hendelsen i sin selvbiografi.
Den dag i dag er krimdronningens mest forunderlige mysterium uløst.
