Debutanten Kaja Gjersem Nygaard skriver seg inn i en sterk tradisjon både i norsk og internasjonal krimlitteratur, skriver BOK365s anmelder.
Under alt som skjer i denne velskrevne politiromanen ligger fortidige hendelser som utvilsomt har med korrupte polititjenestemenn å gjøre. Det blir aldri noen stor sak underveis i den svært detaljerte og realistiske etterforskningen som utføres på forskjellige åsteder. Likevel blir det påtrengende tydelig at alle konflikter, overgrep og mord i nåtidshandlingen begynte en gang for lenge siden ved at politifolk sviktet på groveste vis, og fremdeles er i stand til å dekke til ugjerninger og hjelpe hverandre.
Slik sett skriver debutanten Gjersem Nygaard seg inn i en sterk tradisjon både i norsk og internasjonal krimlitteratur – korrupte politifolk, «bent coppers», gjerne høyere opp i systemet enn den som prøver å avsløre dem, har ofte visst seg som ypperlig materiale i kriminallitteraturen. I denne romanen er det spesielt virksomt at far til den kvinnelige hovedpersonen, Martha Krogh, var med på etterforskningen som det ble lagt lokk på. Datteren har hans notatbøker fra den gang. Sammen med de heller kryptiske kursiverte partiene i teksten bidrar notatbøkene til at Martha etter hvert ser sammenhenger de andre etterforskerne ikke vil høre om. Slik står leseren til slutt med en forståelse av at etterforskningen er avsluttet og det meste er oppklart, men samtidig med en følelse av at noe svært viktig både er uløst, uforløst og farlig for Martha.
- annonse -
Etterforskning pågår
Siden det fortidige bare er en understrøm i beretningen om etterforskningen av flere drap som følger etter hverandre, handler romanen selvfølgelig først og fremst nettopp om et omfattende politiarbeid. Det starter stille og rolig, uten mistanker om hvor stor saken kommer til å bli. Erik Gjerde ved lensmannskontoret i den vesle bygda Eikhaug får en telefon mens han er på leting etter en sau som er blitt borte. Han blir bedt om å undersøke hvorfor en hyttedør står åpen uten at det har vært folk der. Vi er midt i et vestlandsk myrlandskap, og møter en politimann som på bibelsk vis leter etter den ene sauen som er blitt borte. Erik har sine problemer å kjempe med, men både de gamle foreldrene som han har flyttet hjem til på gården og forskjellig annet, viser seg ikke å komme i veien for det arbeidet han som politimann utfører.
Kaja Gjersem Nygaard:
Et mørkere vann
Bonnier
298 sider
Det viser seg nemlig at hytta han kommer til, er et åsted, riktignok uten et lik. Men blodflekker og rester av plast er indikasjoner nok. Eieren av hytta er en Ada Rosendal fra Stavanger. Hun driver et konferansefirma – E&C – og ble borte før kvelden var over på et stort arrangement ved Sola Strand Hotel. Det viser seg raskt at en av de nærmeste medarbeiderne, Christian Munthe, også er umulig å få tak i selv om han skulle ha vært i Bergen for å feire jul med foreldrene.
Alt faller på plass, eller?
Det handler først om å finne hva som kan ha skjedd med Ada, og dernest med Christian. I Stavanger-politiet blir det Martha Krogh som står i sentrum, og sammen med Erik Gjerde utgjør de nærmest et unntak eller avvik fra de øvrige polititjenestemennene vi møter. Flere av dem – Jørgensen, Larsen, Pettersen («Ordføreren») – får sine pass påskrevet, og knyttes på intrikat vis også til fortidshendelsen da en bil ble senket og senere heist opp fra Orrevannet. Martha er en nokså ensom ulv, på litt annet vis enn Erik. Men sammen utfører de et omfattende arbeid med å banke på dører, oppsøke konferansehotellet, intervjue eller forhøre alle som samarbeidet med Ada eller kjente henne på annet vis. «Venninnen» Lisa Underhaug som arbeider på et advokatkontor kan fremstå som spesielt viktig. Men hva som er sant og usant, hva som er forstillelse eller løgn og hvem som har mest å skjule, er vanskelig å finne ut av.
Så finner Erik et smykke og deretter et lik ute ved svabergene mot det frådende havet, og senere dukker flere opp. Ved hjelp av intuisjon og kløkt, men også telefonsporing, blir gjerningspersonen til slutt grepet. Motivasjonen bak ugjerningene blir også tydelig, og står nok til troende. Men hva som fører til galskap av slike dimensjoner, er alltid vanskelig å forstå. Alt faller på plass, eller? Et overraskende sistekapittel gir oss noen svar, men ikke alle. Det er helt som det skal være i en moderne kriminalroman. Likevel kan man i mengden av personer, steder, hendelser både før og nå, risikere å gå seg litt vill. Det er kanskje i meste laget når narkotikaomsetning (og bruk), en MC-gjeng, torpedoer, trusselbrev; for ikke å nevne enkel utroskap og seksuelle overgrep, utgjør noe av det villnis av menneskelig dårskap romanen omfatter. Men alt er godt integrert i helheten, og nødvendig i den forstand at det bidrar til mystifikasjon og spenning.
Utmerket sjangerforståelse
Inndelt i tre seksjoner og 54 kapitler av ulik lengde, pluss de kursiverte partiene som innleder hver seksjon, speiler selve inndelingen tempoet og utviklingen i etterforskningen. Det er elegant gjort, slik også bruken av Jær-landskapet understøtter eller forbereder oss på det som skjer på handlingsplanet. Også dette er fint håndtert. Det samme gjelder den sparsomme, men effektive, bruken av litterære sitater – selv om jeg kunne tenke meg en annen og mer passende strofe enn «Han såg ut på det bårute havet» – ikke minst fordi vi er langs Jær-strendene og ved Hafrsfjord!
Til debutant i sjangeren å være, viser forfatteren utmerket sjangerforståelse, og helt ned på detaljnivå er den språklige fremstilling svært god. Bare unntaksvis synes det som ulike språknivåer kolliderer litt. Kanskje står litt for mye truende og uforløst igjen ved bokens slutt, men når leseren er kommet dit og begynner å undre seg over hvordan det går videre med Erik, for ikke å snakke om Martha, har Et mørkere vann klart noe vi ikke forventer av en kriminalroman.
HANS HANSSEN SKEI
- annonse -
