Krim fra virkeligheten

Forfatter: Bjørn Olav Jahr

Aktuell med: Hvem drepte Birgitte Tengs?, Gyldendal

Birgitte Tengs-saken er en av norgeshistoriens mest omtalte drapssaker. Drapet er uoppklart, og ekstra kontroversielt fordi fetteren hennes både ble frikjent strafferettslig og dømt sivilrettslig. På grunn av politiets ensidige etterforsking og tunnelsyn går det fortsatt en drapsmann fri.

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

Dette er et uoppklart drap som har fascinert meg dypt. Det smerter at en 17 år gammel jente blir frarøvet livet på så brutalt vis. Og det smerter å få innsikt i hvordan politiet presser og manipulerer fetteren hennes til å tilstå et drap han ikke har begått. Jeg har ønsket å presentere er realistisk scenario av hva som faktisk fant sted på Karmøy natt til 6. mai 1995. Elendig etterforskning har etterlatt en rekke løse tråder. Ved å nøste i disse og belyse nødvendige etterforskningsskritt har jeg et håp om å bidra til å løse drapsgåten.

Tre favoritter:

Ian McEwan: Ved Cecil Beach. Kunne nevnt flere av hans bøker. Han skriver bare helt fantastisk. Vondt og vakkert på samme tid.

Truman Capote: In Cold Blood. En klassiker. Dypt fascinerende portretter av både ofre og drapsmenn.

Carl Frode Tiller: Innsirkling 1 – 3. Vet ikke om noen som klarer å beskrive frydefullt klamme situasjoner som Tiller. Må tidvis nesten leses med pute foran ansiktet.

Sjekk ut:

Ferdinand von Shiraq er ikke helt fersk, men på langt nær kjent nok i Norge. Tysk forsvarsadvokat som skriver med klinisk presisjon. Særlig de to novellesamlingene hans Forbrytelser og Skyld er helt enestående.

Sist leste bok

Lars Halskovs Brannen. Om Scandinavian Star-ulykken. Uhyggelig sterk lesning om en av norgeshistoriens verste katastrofer. En viktig bok som hadde fortjent mange lesere.

Hvordan jobber du?

Birgitte Tengs – saken er en sak med så mye sterke følelser. Desto viktigere for meg da å ha orden på fakta. Først måtte jeg derfor samle all nødvendig dokumentasjon. samtidig var det viktig å sikre meg tilgang til noen nøkkelpersoner. Deretter opphold på Karmøy. Research tok mye tid. En tidslinje måtte nedfelles – den ble også omfattende. Det samme ble disposisjonen. Og så viste det seg også at skrivingen tok uvanlig mye tid.

Siste året føles faktisk som er sammenhengende skippertak. Generelt prøver jeg å jobbe jevnt, og det optimale er om jeg også får til å sitte utover natta. Skriver kanskje best da. Jeg fikk ordnet meg et kontor hjemme, men ble sittende mest på kjøkkenet der jeg virkelig kunne breie meg med masse ringpermer.

Hva var hovedutfordringene med Tengs-boken? 

Med tilgang til alle saksdokumentene satt jeg på fantastisk mye interessant materiale. Utfordringen var da å spisse, og å tåle å utelate både spennende sidehistorier og interessante karakterer. Å gå tett på selve drapshandlingen var tøft, men også helt nødvendig. Og så har jeg vært gjennom mye nødvendig sparring med redaktør og advokat om hvor langt jeg kunne gå i beskrivelsene av mulige drapsmenn. Vedrørende presentasjon har jeg vært opptatt av ikke å bli innforstått, og at det hele veien er tempo i historiefortellingen.

Målet er at alle krimlesere skal få øynene opp for at virkeligheten er minst like spennende og skremmende.

Noen tanker om responsen på boken og hva som har skjedd etterpå? 

Responsen på boken har vært overveldende. Selvsagt glad for både strålende anmeldelser og for alle som forteller at de ikke klarer å legge boken fra seg. Garvede lesere er rystet over avhørsmetodene, og både kalt det «Kafka-prosess og sammenlignet det hele  med Moskvaprosessene. Viktigst av alt er likevel å få politiet til å gjenoppta etterforskningen. Signalene derifra er at de ikke finner feil i boken. I så fall er det oppsiktsvekkende om de fortsatt forholder seg passive, gitt de dokumenterte hullene i etterforskningen. Jeg ser ikke bort fra at de velger en vennlig tilnærming for dermed å styre unna nødvendig debatt.

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

Oi, det tør jeg strengt tatt ikke ha noen formening om. Er jo mange flinke norske forfattere, men herregud for noen navn disse i så fall skulle utkonkurrert. Karl Ove Knausgård har skrevet banebrytende verk, Jon Fosse er hyllet. Men likevel, altså.

Facebook og sosiale medier – fest eller kolera? 

Særlig Facebook er kjempenyttig i den jobben jeg nå har gjort. Sosiale medier er også utmerket markedsføringsverktøy. Faren ligger i en viss overload, og at det stjeler mye oppmerksomhet. Prøver – ofte forgjeves – ikke å la det gå utover egen boklesning. Men alt i alt mer fest enn kolera. Det vil være dumt ikke å være part i nå- og fremtiden.

Favorittnettsted:

Retriever-info.com – kjempebase med ulik medieomtale. Kanskje det viktigste generelle verktøyet for gravende journalister.

Vg.no – mye for å holde meg oppdatert på fotballkampene på vglive.no

Imbd.com – liker å vite hvem som har spilt mot hvem og i hvilke filmer.

På bar med Knausgård eller middag med Dag Solstad?

Bar med Knausgård. Så fra Min kamp at vi liker mye av den samme musikken og at også han hadde en viss opptatthet av egen relativt middelmådig fotballkarriere.

(Hovefoto: Agnete Brun)