«Korte skritt og frøkengang»

Informasjonen under de 16 069 navnene på «Liste nummer 1» spenner fra det nådeløst presise til det mer kuriøse.

De over 16 000 navnene på Liste nummer 1 presenteres på svært forskjellig vis. Som oftest med noen stikkordsbetonte enlinjere, unntaksvis mer utførlig – fra det nådeløst presise til det svært kuriøse.

Navnelisten som nå publiseres er en faksimile av Politidirektoratets «Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik», utgitt i mai 1945.

Lengden på presentasjonene har liten relevans i forhold til den antatte graden av landssvik. De fleste av dem som betegnelsen farlige eller meget farlige, omtales på en knapp linje. Andre kan få mer utførlige beskrivelser, som denne mannen – tilhørende i Tønsberg politidistrikt: «NN, ca. 1923. Radiotel. Samarbeid. med NN, Sem. SIGN. ca. 180 cm. Spinkel, sammentr. brystk. höy panne. lyse blå øine. rett smal nese. Går stivt m. korte skritt, frökengang.»

Liste

Det er en miks av menige NS-folk, hirdmedlemmer, frontkjempere og brutale fangevoktere. Det er NS-folk i sentrale samfunnsposisjoner, som ordførere, politimestere og direktører av ymse slag. Og det er svært mange som mistenkes for å være angivere. Som eksempel: «NN, gift med NN. husmor. Stavanger. Angiver. Farlig. STA» De tre siste bokstavene er en fast kode bak samtlige navn og viser til politidistrikt – i dette tilfelle Stavanger.

 

«Blå stirrende øyne»

Det tilsynelatende spennet i tilnærming kan ha flere forklaringer: Hvilken kilde opplysningene er hentet fra, hvem som har nedtegnet disse og når det er skjedd. Flere av de mer utførlige signalementene er påfallende lite flatterende, og er nok ikke helt upåvirket av tidens stemning: «halter närmest kröpling, lys blond litt rundt ansikt, grått hår skallet, blå stirrende øyne,» står det å lese om en av de oppførte. Slik beskrives Gisle Rinnan, medlem av den beryktede Rinnan-banden: «Betalt SD mann. Provokatör. Angiver. Spebygget. Framlutande holdning under gang mörkt tilbakeströket hår, höy panne, brune öyne, spess nese, dårlige tenner.» (OBS: Alle sitater er gjengitt med samtlige skrivefeil og skavanker).

 

Drap og tortur

Gisle Rinnan ble dømt til seks og et halvt års fengsel etter krigen, for sin medvirkning i Sonderabteilung Lola (SL) – også kjent som «Rinnanbanden». Dette var en gruppe under det tyske Sicherheitsdienst i Trondheim. Gruppen besto av i alt rundt 70 norske angivere, som jobbet for Henry Oliver Rinnan – Gisles bror. Gruppen hadde fra september 1943 sitt tilholdssted i Jonsvannsveien 46 i Trondheim, etter krigen kjent som «Bandeklosteret», hvor det var innredet celler og torturkammer i kjelleren. Her ble flere slått ihjel under tortur. Rinnan drev egenrådig gruppen og likviderte ved et par anledninger nordmenn uten tysk forhåndsgodkjennelse. Flere hundre ble torturert, og man regner med at gruppen selv drepte mer enn 80 mennesker. Henry Rinnan ble henrettet i februar 1947 på Kristiansten festning. Gruppen fikk hele ti av de 30 dødsdommene som ble avsagt etter krigen. Opprinnelig var det 12, men to ble omgjort til livstidsdom.

 

Kortfattet om hovedrolleinnehavere

Omtalen av Henry Rinnan selv, er svært kortfattet i Liste nr. 1: «Rinnan, Henry Oliver, 14/5 1915. Landstadvei 1, Brattörgt. 12 B, Innherredsveien 125, Erling Skakkes gt. 52 og Prinsens gt. 16, Trondheim. Angiver. SD-Agenst, meget farlig. TRH»

Det samme gjelder ekteparet Quisling, som dukker opp som nummer 1081 og 1082 på listen: «Quisling, Maria, husmor, Villa Gimle, Bygdö, Villa Solstua, Voksenkollen, NS Förerens hustru. OSL» og «Quisling, Vidkun Abraham, f. 18/7 1887, major, arb.sted Slottet Oslo, Villa Gimle, Bygdö, Villa Solstua, Voksenkollen. NS.förer. OSL»

 

Sverige-forhør sentrale

Navnelisten som nå publiseres er en faksimile av Politidirektoratets «Liste nr. 1 over mistenkte for grovere arter av landssvik», utgitt i mai 1945. Listen ble distribuert til politimestre og skulle hjelpe norske myndigheter med å identifisere og lete opp landssvikere. Arbeidet med å forberede et landssvikoppgjør hadde da foregått i lang tid allerede. Både den norske legasjonen i Stockholm og eksilregjeringen bygde opp lister av personer mistenkt for landssvik i forskjellige former. Forhør av norske flyktninger i Sverige var en sentral kilde, sammen med rapporter fra ulike motstandsgrupper i Norge. De såkalte Kjesäterarkivet er kjernen i Liste nr. 1.

Kritikken av Kjesäterarkivet har også gått ut på at avhørene kan frembringe navn som ikke har noe med landssvik å gjøre. Motiver som hevn, konflikter, sjalusi og annet har blitt trukket frem som mulige motiver for å oppgi navn. Og som det anføres i boken: «Flyktninger var på den ene siden ivrige etter å hjelpe til med informasjon, men mange følte nok press på seg til å levere noen navn. Flere var også redde for å ikke få status som norske flyktninger, og isteden interneres. Det hendte at flyktninger ble mistenkt for å være infiltratører, deserterte frontkjempere og agenter, og de ble internert i svenske leire.»

 

Scan0029

 

Hvem er de?

Hvem er det som preger Liste nr. 1, hvis vi ser på kjønn, alder, yrke og geografi? Den opptellingen har ikke vi rukket å gjøre. NS-folk dominerer listen, og deres medlemmer vet vi mye om. I boken Den norske nasjonalsosialismen (Dahl, Hagtvedt og Hjeltnes, Pax 1982/2009) gjøres en grundig analyse av partiet og deres medlemmer i perioden 1933–45, og noen hovedtrekk kan nevnes:

• Geografisk var oppslutningen størst i bystrøkene Oslo og Stavanger med omland og indre Telemark, Oppland, Hedmark og Finnmark. Oppslutningen i Telemark forklares til dels av forbindelsen med førkrigsorganisasjonen Bygdefolkets krisehjelp.

• NS hadde en stor kvinneandel i forhold til andre politiske organisasjoner, og tendensen økte etter 1941. Av totalt 54 651 registrerte medlemmer var 19 083 kvinner – nærmere 35 prosent.

• Det er en myte at NS var storbøndenes parti, tallene viser at funksjonærer var overrepresentert blant medlemmene. (S.U. Larsen. «Who were the Fascist.»)

• NS hadde en klar appell til yngre mennesker – 30,5 prosent av medlemsstokken var under 35 år. Andelen unge mennesker økte i perioden 1933–45.

• Totalt 8371 mennesker meldte seg ut av NS i løpet av krigen. Nasjonal Samling hadde en rekke underorganisasjoner, og medlemskap i disse ble ansett som landssvik i seg selv, men ble behandlet ulikt i rettsoppgjøret.

 

– Helt greit

«Anne» (51) fra Tønsberg er barnebarn av en av de navngitte i Liste nr 1, og hun sier til BOK365 at for henne er det helt greit at listen offentliggjøres.

– Personlig har jeg ikke noe imot at navnene i denne listen legges ut i bokform, det har aldri vært noen hemmelighet i vår familie at bestefar og flere andre i familien var nazister. Jeg hadde flere runder med meg selv om dette som ung, og jeg har kommet frem til at jeg fordømmer det de gjorde, men jeg fordømmer ikke dem. Jeg vet jeg snakker for meg selv nå, og at andre kan føle det annerledes, men hvis noen mener at de må offentliggjøre denne listen i dag, så er det helt  i orden for meg, sier «Anne» til BOK365.

 

 

 

 

 

-- annonse --