Kornsirkler og fallskjermer

Olivia Henriksen er tilbake. Denne gang må Lene Lauitsen Kjølners krimhelt på morderjakt i veldig spesielle sirkler.

Forfatter: Lene Lauritsen Kjølner (55)

Aktuell med: I de beste sirkler – juritzen forlag.

På nattlig spaning etter kornsirkler ved åkeren til Erling og Vigdis Svingen, finner Olivia Henriksen en død og naken mann. Hun klarer ikke å holde seg unna drapssaken og spaner blant lokalpolitikere, miljøvernere, fallskjermhoppere og UFO-menigheten i sin jakt på både kornsirkelskapere og en morder.

Hvorfor skrev du akkurat denne boken?

Vel, jeg er generelt «glad i» alternative miljøer. Under research til denne oppdaget jeg at mange – selv en konservativ politikerkollega av meg – faktisk tror på at kornsirkler skapes av noe annet enn oss mennesker. Så det er noe som engasjerer. Veldig gøy å skrive om det. Da jeg i tillegg kunne kombinere det med innslag av lokalpolitikk, ble det ikke vanskelig å sende min hovedperson Olivia Henriksen ut på nytt eventyr. Og Olivia stortrives i denne boken.

Tre favoritter:

Det fins bøker jeg aldri glemmer, som Patrick Süskinds Parfymen og Donna Tartts Den hemmelige historien, men jeg vil likevel trekke fram noen andre:

Muriel Barbery: Pinnsvinets eleganse – nydelig språk, og man blir glad i den smålubne og litt sure portnerkona Renée, som har fått seg noen slag på trynet i livet.

Robert Harris: Pompeii – jeg glad i historie, og fascinert av Pompeii. Bokens hovedperson, Attilus, aner hele tiden den ulmende katastrofen – der han beveger seg rundt i en by som lever uvitende i sus og dus.

Håkan Nesser: Levende og døde i Winsford – jeg digger Nesser rått, han skriver fantastisk. Og nå lurer jeg ikke på hvordan det gikk med Castor heller, jeg spurte Nesser om det under siste Krimfestival.

Uslipt diamant:

Boken kan neppe kalles nykommer, men her synes jeg Maurits Hansens Mordet på maskinbygger Roolfsen fortjener å bli nevnt. Utgitt på nytt på av Nasjonalbiblioteket i 2017. Det er Norges første krimroman, og Kongsberg Krims debutantpris «Nytt Blod», har fått navn etter ham. Siden jeg fikk prisen i 2014, er den selvsagt både lest og står i hyllen.

Sist leste bok:

Siden jeg er kvinne leste jeg to bøker samtidig: Håkan Nessers Menneske uten hund og forlagskollega Jørgen Brekkes Alle kan drepe. Begge mer enn godkjent, flott å dele forlag med en så dyktig forfatter som Brekke.

Hvordan jobber du?

Det starter med en idé, gjerne en drapsmetode eller et spesielt miljø. Så lager jeg et synopsis på grunnlag av det. Det følges sånn passe, men endres og drodles på. Ting skjer og karakterer kommer inn. Det hender jeg tar et glass vin med min mann, og da oppstår ofte en ny tanke. (Altså: jeg drømmer ikke om å utsette ham for noe da.) Ofte er jeg dønn disiplinert under skrivingen, andre ganger kan jeg flakse litt til og fra. Ting trenger seg på, som politiske møter. Der kan jeg forøvrig ofte få fantastiske ideer … Ofte blir jeg avbrutt i flyten av promoteringer og intervjuer – som nå – da jeg egentlig skulle ha fortsatt med skrivingen på Olivia 6.

Hvilken litterær skikkelse ville du helst hatt stevnemøte med?

En av musketerene, min første leseopplevelse etter Donald og Greven av Monte Cristo. Og da ville jeg foretrukket Athos eller d’Artagnan, Porthos er for ubehøvlet og Aramis for presteaktig.

Hvem blir neste norske nobelprisvinner i litteratur?

He he… Det blir antakelig en lyriker jeg aldri har hørt om, så der skal jeg ikke tippe.

Hvis du var kulturminister for en dag?

 Jeg ville gitt voksne, kvinnelige krimforfattere med humoristisk snert en balkong med havutsikt i Italia, med god tilgang på midler til livsopphold og prosecco.

 Facebook og sosiale medier – fest eller kolera?

 Ubetinget en fest, med vor- og nachspiel.

Et jordbærsted utenom det vanlige på nettet:

theflatearthsociety.org – de har fb-side også.

Fjellklatring med Jo Nesbø eller lang lunsj med Linn Ullmann i Central Park?

 Ingen får meg opp i en fjellside dinglende i et tau, så det må bli lang lunsj med Linn Ullmann. Jeg tar med prosecco.

 

 

(Foto: John Andresen)

 

-- annonse --