Marte Mittet er svak for sympatiske hovedpersoner. I sin nye ungdomsroman lar hun hovedpersonen delta i den kommunistiske motstandsbevegelsen under andre verdenskrig.
I 2021 debuterte Marte Mittet med Ulvehunger (Omnipax). Boka baserte seg på virkelige hendelser fra andre verdenskrig, og Mittet ble nominert til Kulturdepartementets debutantpris. I sin nye ungdomsroman, Heiloen, er det igjen andre verdenskrig som er bakteppet, men denne gangen har Mittet tatt utgangspunkt i sin egen familiehistorie, og latt grandonkelen, den kommunistiske motstandsmannen Arvid Leo Knudsen, spille en rolle.
Hvem: Marte Mittet
Aktuell med: Heiloen (Omnipax)
– Når bestemte du deg for å skrive bøker for ungdom?
– I den første boka mi var hovedpersonen forfatter i startgropa, akkurat som meg. Noen kapitler uti skrivinga fikk jeg mer lyst til å skrive boka hun skrev på – en fantasy. Og fantasy for voksne er ikke noe for meg, så da ble det ungdomsbok. Etterpå var det ingen vei tilbake.
– Hvorfor skrev du akkurat denne boka?
– Heiloen er inspirert av familiens opplevelser under andre verdenskrig. Lillebroren til mormor, Arvid Leo, var kommunistisk motstandsmann og ble henretta på Kristiansten festning i 1943. Aller helst ville jeg ha skrevet ei bok om han, men samtidig vil jeg ikke late som jeg vet hva han tenkte og følte omkring det han var med på. Derfor dikta jeg opp en familie som ligner litt på min, og så lot jeg onkel Arvid få ei lita rolle i historien.
– Hvem håper du leser den?
– Så mange som mulig … kan jeg si det? Jeg håper og tror at den kan passe for ungdommer i alle aldre, både de som er interessert i den historiske settinga og de som liker litt romantikk. For dette er en kjærlighetshistorie. Eller flere.
– Hvordan ser arbeidsdagen din ut?
– Det varierer veldig. Akkurat nå prøver jeg å komme inn i hodet på hovedpersonen i ei ny bok. Da blir det en del lesing av biografier og dokumentarbøker og mye googling, samtidig som jeg kladder scener rundt omkring i boka. Jeg vet som regel hvor ei ny bok begynner, og så har jeg en idé om hvor den slutter, men jeg strever ofte med det som er imellom. Derfor blir det mye hopping fram og tilbake i starten. Og mye tenking.
– Siden jeg sitter hjemme og skriver blir jeg lett distrahert av husarbeid og familierelaterte ting. Og så skriver jeg alltid på engelsk først, så innimellom skriveøkter og klesvask oversetter jeg ei av bøkene jeg har skrevet tidligere til norsk.
– Hva må en virkelig god ungdomsbok inneholde?
– Jeg går kanskje litt mot strømmen her, men for meg er det viktig at bøker har sympatiske hovedpersoner. De må selvfølgelig få lov til å ta dårlige valg og gjøre feil, men hvis jeg skal følge en person gjennom ei hel bok, er det viktig for meg at vedkommende er god på bunn.
– Hvilken barne- eller ungdomsbok fortjener mer oppmerksomhet?
– Jeg har ei venninne, Amanda McCrina, som skriver bøker som har blitt skremmende relevante de siste månedene. Historiene hennes er henta fra området rundt Lviv under andre verdenskrig. Amanda er en mester i å skrive mellom linjene. Bøkene hennes viser krigens brutalitet på en nøktern måte og inneholder ikke et eneste unødvendig ord. Hvis jeg skulle velge én av dem, tror jeg det måtte bli The Silent Unseen. Den burde bli oversatt til norsk.
– Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?
– Det tror jeg må være Alan og Naomi av Myron Levoy. Den handler om Naomi, ei jente som flykter fra Frankrike til USA under andre verdenskrig sammen med mora si. Naomi har stengt seg inne i sin egen verden etter å ha vært vitne til at faren ble drept. Vi møter henne gjennom øynene til den jevngamle gutten Alan, som får i oppgave å lokke Naomi ut av skallet. Dette er enda en bok som dessverre har blitt altfor aktuell denne våren, men det er også ei nydelig historie om vennskap.
– Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?
– Jeg kan ikke komme på noen jeg har veldig lyst til å møte – jeg er ikke så sosial av meg. Jeg kunne imidlertid godt tenke meg å bli med på julemiddagen på Galtvort. Hvis jeg fikk møte professor McSnurp, for eksempel, kanskje hun ville tatt meg med?
– Og hvem ville du helst ha vært?
– Anne fra Bjørkeli. Hun har en misunnelsesverdig evne til å se lyst på livet.
– Ville du våknet midt på vinter’n i Mummidalen, eller hoppet over helvetesgapet med Ronja Røverdatter?
– Det var et vanskelig valg. Jeg er ikke så glad i vinteren, men foretrekker nok Mummidalen framfor helvetesgapet.
