I 60 år pekte Dag Solstad ut retningen. Nå er det kun bøkene hans som står igjen.
Dag Solstad døde fredag 14. mars av hjertestans, 83 år gammel. Han anses som en av Nordens aller mest betydningsfulle forfattere gjennom tidene, vant en lang rekke priser gjennom sitt lange forfatterskap og hadde lesere i mange land.
Han var, ifølge dødsannonsen , også en elsket ektemann og en kjær pappa, svigerfar og morfar.
Fullsatt domkirke
Truls Mørk spilte, Gisken Armand leste et utdrag fra Solstads 2012-roman «16.07.41», mens salmene som fulgte Solstad på hans siste reise var «Herre Gud, ditt dyre navn og ære», Henning Sommerro og Edvard Hoems «Kveldssalme» og «O bli hos meg». Som postludium var det selveste «Internasjonalen» som lød.
Det var ledende domkirkeprest Valborg Orset Stene som forrettet.
– Deler sorgen
– Det er en varm ironi i dette: At jeg, som en representant for det systemet Solstad så ofte stilte spørsmål ved, taler i hans bisettelsen sa Støre, som påpekte hvordan «Solstads skrivende hånd strakte seg langt utover alle skillelinjer».
Som statsminister hyllet han Solstad for et enestående forfatterskap, som både har formet og speilet en samtid i bevegelse, fra midten av 1960-tallet like til i dag. Men Jonas Gahr Støre sto der også som leser:
– Vi er mange i landet, som har hatt bøkene som livsreisefølger, og som husker Solstad-øyeblikk i våre lesende liv. Solstad-øyeblikk – det er øyeblikk da noe ble forbløffende klart, fortvilende tydelig eller hylende morsomt.
Statsministeren snakket også direkte til de pårørende i sin tale:
– Vi deler sorgen med deg, Therese Bjørneboe, som var ham nær gjennom så mange år, og alle de nærmeste i familien.
Røpet tittel på siste bok
– Lykken i denne romanen er å ha en livsledsager som heter Therese Bjørneboe, sa forlagssjefen og fortalte at Solstad opprinnelig hadde tenkt at den skulle utkomme etter hans død.
– Siden ombestemte han seg og ville at den skulle komme nå i høst. Nå gjør den begge deler, sa Engelstad, som takket sin verdenskjente forfatter for alt han var – og for bøkene.
– Vi vil lese dem, igjen og igjen og igjen.
Takker på minneside
På begravelsesbyråets minneside har både kjente og ukjente navn skrevet sine siste hilsener. Mange takker for bøkene, og det de har betydd for dem som lesere. Andre minnet om gleden til Solstad når en av bongene hans gikk inn på travbanen. Også en som engang eide en travhest sammen med forfatteren, delte en siste hilsen.
Flere har gitt en minnegave til NORWAC – Kriseteam til Gaza, slik Solstad og familien ønsket.
– Vi har fått mange fine henvendelser fra folk som var glad i Dag. Det er så mange historier som dukker opp, alle har gjerne sine Solstad-historie. Det er rørende, og man ser hvilken effekt han har hatt på mange, sa kommunikasjonssjef Marte Nøklegård Dahl i Forlaget Oktober til NTB.
I slutten av februar ble Dag Solstad feiret på Nasjonalbiblioteket, i forbindelse med det som ble hans neste siste bok – viet travsporten og Travselskapets 150 årsjubileum, kalt «En sann svir!».
– Da fikk han Alm Svartens ærespris, som han ble veldig glad for, sier Dahl.
