– Knausgård er den skarpeste leseren jeg har hatt

Han modnet litterært under Min Kamp - stormen, og debuterer i november med en litterær selvhjelpsroman om en mann som blir avvist av en kvinne.

Debutant: Kenneth Moe

Debuterer med:  Rastløs.

Sjanger:  Lyrisk-essayistisk kortprosa.

Forlag:  Pelikanen.


Bokens tre første setninger:

Du spør om jeg skriver om deg og det korte svaret er «ja» og resten av dette famlende brevet får være det lange. For du vil vel høre hele remsa kan jeg tenke meg, forfengelig som du er: Hvordan jeg forelsket meg, hvordan jeg ennå lengter, og så vil du sikkert at jeg skal finne poesi i all elendigheten, og dra noe visdom ut av ræva, og det skulle jeg saktens fått til. 

Ensomme mennesker vet også noe om livet! . . .

9788293237464
Fortell kort om boken din:

Den er lest på et par timer og har i hvert fall fire-fem uforglemmelige setninger. Den inneholder også mange nyttige aforismer om å håndtere tvil. Det er en slags litterær selvhjelpsbok.


Hvordan fikk du ideen til denne boken?

Svaret ligger i utdraget. En kvinne spurte om jeg skrev om henne. Det gjorde jeg selvfølgelig. Det som står over ble førstesetningen umiddelbart og er det ennå.


Hva var det første du gjorde da du ble antatt?

Jeg ringte sikkert moren min. Jeg feiret ikke på noen spesiell måte. Jeg har lært å ikke ta gleder på forskudd når det kommer til forlag (jeg jobbet lenge med en av Sehesteds-kjempene før Pelikanen). Jeg føler meg ikke trygg før jeg holder boka i hånda. Sikkert ikke da heller.


Hva tenker du om forlaget du debuterer på?

Karl Ove Knausgård er den skarpeste leseren jeg har hatt og jeg har hatt mange. Det er sikkert også derfor Pelikanen er det mest interessante norske forlaget akkurat nå. De har gitt ut en del innenfor det essayistiske, ofte personlige sjangerlandskapet forsøkt definert av David Shields i Reality Hunger. Fra Maria Zennström til tegneserien Rocky liksom. Eller Stine Pilgaard, som jeg leser nå. Jeg vet ikke hvor selvbiografisk alt er, det er heller ikke så viktig, men det er litteratur med tydelige jeg, som forsøker å finne ut hvordan man bør leve, og som tenker høyt om det.

Pelikanen har også de vakreste bokomslagene, for de som kjøper bøker mest til pynt.


Hva skal du bedrive sommeren med mens du venter på høsten og utgivelse?

Jobbe på lager. Gjenlese Nietzsche. Gå rundt i Oslo og gløtte bort på alle som ligger halvnakne i parkgresset og leser. Prøve å finne en sommerkjæreste.


Hva har vært viktigst for din skriving?

Utilstrekkelighet. Et sterkt ønske om å bli bedre.


Ditt norske forfatterforbilde og hvorfor?

Stig Sæterbakken. Fordi han tilhører sjeldenhetene og skrev bøker med substans. Det viktigste for ham var ikke å skrive pene og klare skildringer av ting, men å komme så tett inn på menneskelig bevissthet som mulig. Han uttrykte seg gjennom en slags upresis presisjon. Språket hans er grumsete og primitivt fordi vi oftest er grumsete og primitive.


Hvor ser du deg selv som forfatter om 10 år?

Ti år er bare et par-tre i forfatterår. Jeg er mer eller mindre den samme om ti år. Håper jeg har litt mer penger. Jeg vil gjerne lese mer filosofi. Jeg vil skrive litt mer filosofisk, litt mindre litterært. Jeg vil at det jeg skriver skal være nyttig for folk. At det skal være håndbøker på et eller annet plan. Kaotiske, livsnære håndbøker, uten forenklende svar


(Hovedfoto: Sindri Týr Högnason)

Trykk her for å se høstkatalogene