– Det krevde mye omtanke å skrive fra synspunktet til en homofil tenåringsgutt, forteller forfatteren bak "Simon vs. Homo sapiens-agendaen", Becky Albertalli.
– Som liten ville jeg bli både skuespiller og forfatter. Jeg var en forferdelig dårlig skuespiller, som alltid spilte treet i bakgrunnen.
– Det var usannsynlig å skulle bli skuespiller, og jeg tenkte det samme om forfatteryrket – det var ikke et levedyktig karrierevalg, sier Becky Albertalli.
Det var den gang da. Nå har Becky gjort det alle forfattere drømmer om; å slutte i jobben og arbeide fulltid som forfatter. Vi møter henne over et kafébord i Oslo.
– Det kjennes uvirkelig. Alt gikk så fort, så det er kanskje derfor jeg har problemer med å tilpasse meg denne livsstilen.
Og det gikk virkelig unna i hurtigtogsfart. Hun sendte inn manuskriptet til Bent Agency på en lørdag. Påfølgende torsdag mottok hun kontraktstilbud for to bøker.
– Jeg var veldig heldig. Timingen var helt perfekt, og brikkene falt flott på plass.
Tøff i pysjamas
Første opplaget på Simon vs The Homo Sapiens Agenda var på 50.000 eksemplarer, og rettighetene ble raskt solgt til utlandet. Becky, som frem til da hadde arbeidet som psykolog og ledet støttegrupper for barn med uklar kjønnsidentitet, så seg nødt til å legge om livet sitt.
– En ting som er merkbart forskjellig er at jeg nå er aktiv på sosiale medier. Da jeg arbeidet som psykolog ønsket jeg ikke å være synlig på nettet. Men nå, etter innstendige råd fra agenten min, er internett en veldig stor del av livet og jeg elsker å kunne ha så nær kontakt med leserne mine, sier Becky Albertalli, og legger lattermildt til:
– Mye av dagene går med til sosiale medier og andre markedsforpliktelser, så flere myter om forfatterlivet har gått i knus. Jeg hadde en veldig romantisk bilde av hva det betød å være forfatter – at det handlet mest om skriving, men jeg burde kanskje visst bedre. Men jeg får jo lov til å gå mye rundt i pysjamasen min. Eller jeggings (red.anm: tights som ser ut som olabukser). Det er kanskje underbevisst derfor jeg alltid har villet bli forfatter?
Å skrive som en 16 år gammel gutt
– Jeg blir alltid trukket mot tenåringsopplevelsen. Disse årene er det lett for meg å tenke tilbake på, forteller Becky, mens hun samler beina som en indianer på stolen.
Tenåringsopplevelsen er noe mange av oss husker med en skrekkblandet fryd, men de fleste har vel glemt hvor utmattende det var å skulle forsøke finne seg selv blant alle hormonene og hverdagslige sysler. Det var nettopp dette Becky måtte gjenskape, men nå gjennom øynene til en seksten år gammel homofil gutt.
– Det var nifst hvor naturlig det var å sette meg inn i den tankegangen. Simon er ganske lik meg, han er bare mer sjarmerende og mindre gal.
Tittelkarakteren Simon er en vanlig 16 år gammel gutt. Han er lidenskapelig glad i Oreo-kjeks, har en hund som heter Bieber og er med i skolemusikalen. På kveldene chatter han med «Blue», en medstudent han ikke aner hvem er. Ingen av dem har kommet ut enda. Men når en av deres e-poster kommer på avveie, og hemmeligheten deres står i fare for å bli avslørt, må Simon tre ut av komfortsonen sin før han blir tvunget ut av den.
– Det krevde mye omtanke å skrive fra synspunktet til en homofil tenåringsgutt. Homofile karakterer er fremdeles underrepresentert, og siden jeg er en utenforstående var det stor risiko for å gjøre skade.
– Var du engstelig for å gjøre det?
– Jeg var livredd. Hvis jeg hadde visst at boka mi kom til å bli utgitt, noe jeg ikke trodde kom til å skje, vet jeg ikke om jeg hadde gjort det, fordi det er et så stort ansvar. Tenk om jeg hadde fremmet en skadelig stereotypi. Det er en skummel tanke.
En viktig bok
– Selve skriveprosessen min er et mysterium for meg. Karakterene tok meg med i andre retninger enn det jeg trodde jeg ville. I starten av prosjektet visste jeg bare at boken skulle handle om en gutt som het Simon, og han skulle kline masse.
Om det blir klining eller ikke, må man nesten lese boken for å finne ut av. Det som derimot er sikkert er at en slik bok ikke ville ha blitt utgitt for bare noen år siden. Landskapet i ungdomssjangeren har forandret seg mye. Simon og homo sapiens-agendaen (Kagge) har i så måte blitt «stemplet» av både anmeldere og lesere som en viktig bok, og en del av kampen til LGBT-samfunnet.
– Det hadde jeg ikke forventet. Jeg trodde jeg skrev en romantisk komedie. Hvordan kan en bok som bare handler om klining bli omfavnet slik? At den har blitt mottatt på den måten er både spennende og skummelt. På grunn av denne boken får jeg spørsmål om hvordan det føles å være en ekspert på homofile tenåringer.
– Jeg burde ikke være noen talsperson for dette. Bokstavelig talt alle homofile tenåringer vet mer om dette temaet enn meg. Jeg føler meg derimot veldig heldig når jeg får lov til å ta del i disse samtalene, men jeg er bekymret for at jeg har blitt gitt en større plattform enn det jeg har fortjent. Det å ha tenåringer som lytter til meg, er både en stor ære og et stort ansvar.
YA og LGBT
– Er det noe du vil se mer av i Young Adult-sjangeren når det gjelder LGBT?
– Ja! Mye av det som er skrevet hittil handler om hvite, homofile gutter. Jeg ønsker meg et større mangfold. På ønskelisten min står bøker om lesbiske, homofili mellom fargede personer, og mellom transpersoner, biseksuelle og panseksuelle. Og så ønsker jeg meg gjerne bøker for et yngre publikum, gjerne i barneskolealder. Det eksisterer en fordom om at homofili er mer seksualisert enn heterofili. Homofil kjærlighet på barneskolenivå er ikke noe mer upassende enn en heterofil forelskelse.
– Har forfattere i Young adult-sjangeren en større forpliktelse til å skrive om dette, enn hva andre forfattere har?
– Det er et interessant spørsmål. Jeg tror det viktigste er at forfatteren, uansett sjanger, er bevisst på leseren og at de holder seg unna stereotypier. Men ingen forfatter skal føle seg tvunget til å skrive om ett spesifikt tema.
Simon til en kino nær deg
Becky går travle tider i møte. Hun er nominert til en rekke litterære priser i hjem- og utland, og i april neste år er hun klar med ny bok, The upside of the unrequited. Her befinner vi oss i samme univers som Simon, men med andre karakterer. I tillegg til denne boken kommer hun med en slags oppfølger til Simon og homo sapiens-agendaen:
– Jeg er nesten ferdig med førsteutkastet. Denne boken er skrevet utfra synsvinkelen til Leah, som er i avgangsåret på high school. Det er altså snakk om college, prom og fester. Og Leah forelsker seg, og det er så hyggelig.
Mer røper hun ikke her – så vi vender tilbake til boken det hele startet med: Nå er også filmrettighetene til Simon og homo sapiens-agendaen solgt.
– Det er utrolig spennende. Jeg har lest filmmanuset, og det er helt fantastisk. De har hyret både regissør og en casting-ansvarlig, og de snakker om å starte filmingen i februar, så det virker jo sannsynlig at dette blir noe av.
Hun er slett ikke en kompromissløs forfatter når hun nå gir fra seg favorittkarakterene til Hollywood. Men noen krav stiller hun til filmstudioet:
– De har forandret på noen av scenene i boka, og det vil jeg at de skal gjøre. Det viktigste for meg, og leserne mine, er at de fargede karakterene er fargede. Og så må Leah være tjukk. Jeg så aldri «meg selv» på film som yngre, så jeg mener vi trenger flere tjukke skuespillere. Hvorfor kan ikke Simon være en foregangsfilm på det området også?
