Klassiske visetekster

Kvelden lister seg på tå
Over kløverengen
Himlen har tatt stjerner på
Alle barn skal sove nå
Sove søtt i sengen

Jeg hadde sett dig lenge, der du kom
for alltid vet jeg det når du er nær –
og hadde tenkt å hilse lett og koldt,
fordi jeg ennu har dig altfor kjær.

Månen står i ruten, døden bak din rygg
Havet er vårt lodd
Tøm ditt brygg
Skål for denne skuten.

Det var en deilig, deilig dag,
men tenk nå er den over,
og alle som er riktig snill`,
de ligger nå og sover.
Og alle stjerner blir så glad`,
for alle stjerner liker
en knopp i blund, et lam i ro
og sovende småpiker!

Ka e det som æ drømme om
at æ en dag ska våkne opp å vite,
at arbeidet æ leve med,
e mykje mykje meir enn det å slite.

Å den som var en løvetann som sto i skitt og sølevann
I Bispegata tre;
Den aller første løvetann som blusset bak et søplespann
I Bispegata tre,

Ditt sinn monne flyve
Så vide omkring
Det er som du glemmer
De nære ting
Det er som du aldri
En time har fred
Du lengter bestandig
Ett annet sted

Å ligge på et svaberg og bare være til
Og kjenne solen varme i en luft som er så mild
Det er hva jeg kaller en smak av honning

Nå inntas jorden av en himmelsk hær
Uten våpen tvinges hele byen i kne
Alt går litt langsommere her på jorden
Når hele himmelen faller ned

Det eneste ho ønske seg, var en solskinns dag.
Skyfri himmel, en problemfri time,
med gode venners lag.

Å jeg har ingen bondegård
Med hest og hund og dreng.
Nei, jorden er min eiendom
Og skogen er min seng

Og vi som av den lille jord en båren og tror at intet teller uten den, vi får drømme at Han leter mer i morgen
… og håpe at Han finner oss igjen