Nora Aschim lanserer andre sesong av podkasten «Om skriving», der hun inviterer til kollegiale samtaler om skriveprosessen.
Med diktafonen i lomma har Aschim reist opp og ned med togruta Re10 (tidligere R10), som strekker seg mellom Drammen og Lillehammer, for å snakke med penneknekter. Aschim selv bor på Hamar. Dette har resultert i sesong to av den selvlagde podkasten «Om skriving».
Over åtte samtaler snakker hun med både etablerte og nyere skribenter, primært forfattere, om deres arbeid med skriving og hvilke prosesser de går gjennom i forbindelse med skriving. Forrige sesong ble lansert våren 2021.
Klar med sesong to
I andre sesong av «Om skriving» har skrivebegrepet blitt forstått i litt videre forstand, og handler ikke like mye om skjønnlitterær skriving som den forrige sesongen gjør. Aschim stiller spørsmål om redaktørarbeid, om å skrive for scenen, om å skrive sanger og om å skrive litteraturkritikk.
Arbeidet med skjønnlitterær skriving har likevel hovedfokuset i denne podkasten, og Aschim har gått videre ut i sjangerutvalget enn sist. Samtalene handler om barnelitteratur, romaner, lyrikk, dramatikk og om sjangrenes relasjon til hverandre.
Åtte forfattere – Åtte samtaler
Her er litt om innholdet i sesong to av «Om skriving».
Gro Dahle – Om å skrive bildebøker
I samarbeid med mannen Svein Nyhus og dattera Kaja Dahle Nyhus er Gro Dahle en barnelitterær superstjerne. Dahle er også kjent som lyriker, men samtalen handler mer om hennes bildebokforfatterskap og om arbeidet med allalderlitteratur.
Geir Gulliksen – Om å skrive identitet og redaktørarbeid
Geir Gulliksen er en sentral skikkelse i norsk litteratur, både som redaktør og forfatter. Samtalen handler om dynamikken i å være redaktør og skrive selv, og om Gulliksens skepsis til identitetsbegreper.
Maria Horvei – Debutantintervju
Det er noe helt eget å debutere som forfatter, man trer inn i litteraturen med brask og bram. Og selv om Maria Horvei har jobbet med litteratur i mange år, blant annet som kritiker, redaktør i tidsskriftet Vinduet og nå redaktør for oversatt litteratur i Aschehoug, har det vært en stor opplevelse å debutere som skjønnlitterær forfatter. Romanen hennes «Gratulerer med dagen» ble utgitt i 2022, og skildrer en 17. mai-feiring i en liten vestlandsbygd.
Helene Guåker – Om skrivelivet og feminisme
Helene Guåker er en svært produktiv forfatter, primært innen barne- og ungdomslitteratur. Likevel handler samtalen mest om hennes diktutgivelser for voksne. Guåker bruker alle «tabu-orda» knyttet til kvinnens seksualitet, kropp, graviditet og fødsel, på en måte som sparker fra og på en særegen måte bryter med forventningene til lyrikken.
– Om å skrive på flukt og litteratur som våpen
Fatemeh Ekthesari kom til Norge fra Iran som fribyforfatter i januar 2017, etter å ha blitt dømt til elleve og et halvt års fengsel og 99 piskeslag for hennes virksomhet som lyriker i hjemlandet. Hun har to utgivelser på norsk, og samtalen tar utgangspunkt i å skrive på flukt og prosessen med å skrive og publisere bøker på persisk og norsk.
Arne Lygre – Om å skrive dramatikk
Arne Lygre er blant våre største dramatikere, både i inn- og utland. Siden debuten i 1998 har han markert seg som en tydelig skikkelse i samtidsdramatikken. Han er skarp i skildringen av mellommenneskelige relasjoner, eksistensielle konflikter og identitetsproblematikk.
Karoline Amb – Om kjærlighetssorg og formidlingsarbeid
Karoline Amb er musiker og scenisk formidler. Hun har også skrevet selvhjelpsboka «Kjærlighetssorg – en levebok». Amb forteller om å skrive innenfor ulike sjangre og rammer, om å skrive på dialekt og bokmål, og hva ulike språkuttrykk gjør med skrivinga.
KRITIKERSPEISAL – Med Tom Egil Hverven og Marius Emanuelsen
Hvilken påvirkning har litteraturkritikken for litteraturen? Tom Egil Hverven er hovedanmelder i Klassekampens bokmagasin. Marius Emanuelsen jobber ved skrivekunstlinja ved Nansenskolen i Lillehammer, og skriver kritikk barnebokkritikk.no og tidsskriftet Vinduet. Samtalen handler om å skrive kritiske tekster, men også om kritikkens funksjon og påvirkning på litteraturen som skrives og leses. Om motivasjonen for å skrive kritikk, og i hvilken grad kritikeren har et ansvar for litteraturen, samfunnet og forfatteren.
