– Det er noe vakkert i dette; det kjempende kjæresteparet som har gått gjennom gørr og kloakk, men fortsatt henger sammen, sier Tore Renberg.
– Med disse romanene er det den erfarne forfatteren Tore Renberg som er på jobb. Altså han som har jobbet lenge med å skrive romaner og kan lage en komplisert historie med mange karakterer. Samtidig er også Hoffnarren Tore til stede.
Slik omtaler Tore Renberg seg selv og arbeidet med Teksas-serien. Til høsten er det klart for den tredje boken: Skada gods (Oktober). For den første boken i serien, Vi ses i morgen (2013), vant Renberg Bokhandlerprisen og P2-lytternes romanpris. Oppfølgeren, Angrep fra alle kanter (2014), ble nominert til Bokhandlerprisen.
Blir utstøtt fra gjengen
Den tredje boken tar opp tråden etter den brå avslutningen i forrige bok, og starter med en splittelse i Hillesvåggjengen.
– I Skada gods er det store problemer på hjemmebane for Hillesvåg- gjengen. Dette blir først utløst da Chessi oppdager Rudis pornofilm fra 1996. Hun har tålt mye, men det te tåler hun ikke. Rudi blir utstøtt fra gjengen, og ingen vil se ham igjen. Romanen handler altså om indre problemer. Gjengen blir dessuten utsatt for et grusomt plot fra en fiende i deres midte, forteller Renberg til BOK365.
Plottet til Skada gods har vært planlagt lenge. Forfatteren forteller at han egentlig har lagt opp til dette siden den aller første boken.
– Rudi har allerede da angst for at Chessi skulle se denne degenererte pornofilmen han klarte å rote seg bort i. Det er sikkert noen lesere som har tenkt at Tore kommer til å la Chessi finne ut av dette, og nå skjer det.
Etter utgivelsen av de to første bøkene i serien fikk Renberg ros for å ha fornyet thrillersjangeren. Med den tredje boken hevder han selv å ha gått fra å skrive om spenning til kjærlighet.
– Denne boken er mer enn kjærlighetsroman enn de tidligere. Til tross for pornofilm-sidespranget, er jo Rudi verdens mest lojale helt, og kjernen i hele Hillesvåg-serien er kjærlig heten mellom Rudi og Chessi. Det er noe vakkert i dette; det kjempende kjæresteparet som har gått gjennom gørr og kloakk, men fortsatt henger sammen.
Et frihetsprosjekt
– Bøkene om Hillesvåg-gjengen har vært et ekspansivt frihetsprosjekt. Både for meg og karakterene. Det er kanskje litt rart å si, siden karakterene per definisjon er tragedier.
– Har du ikke hatt samme frihet tidligere?
– Nei, ikke med mine tidlige prosjekter. Bøkene om Jarle Klepp handler jo om frigjøring og identitetssøken, men rent litterært var det en svært bunden form. Den var bundet til sin tid, til en konkret realisme og den hadde en slags kobling til mitt liv. Teksas-serien føles mer fri – jeg kan gjøre hva jeg vil så lenge det blir bra litterært.
Og «bra litterært» er jo hva vi ofte forbinder med Renbergs bøker. Etter hans debut i 1995 med kortprosaen Sovende floke, har det regnet med utmerkelser over hans forfatterskap og han opparbeidet et stort publikum både i Norge og utlandet. Men det er først nå han har funnet sitt fristed i bøkene sine.
– Det er noe friskt ved Hillesvåg- gjengene. Karakterene er større enn livet, og grunnet de store kontrastene i livene deres er de veldig morsomme å skrive. De er anstendige, men kriminelle. De er kristen-konservative kriminelle.
Empatisk forfatter
– Skada gods kunne vært tittelen på alle Teksas-bøkene mine. Bøkene er et portrett av de menneskene som ikke mestrer samfunnskontrakten. Disse romanene forsøker å se disse menneskene og ta deres hverdag og levevilkår på alvor.
Selv om bøkene ikke er av det lystige slaget, hevder Renberg at han føler seg veldig empatisk når han skriver:
– Jeg merker så godt når jeg skriver. Jeg blir mer empatisk og jeg elsker å lese bøker hvor du merker at forfatteren har en ømhet for karakterene – jeg er en sucker for det der. I litteraturen kan man kjenne noe av den godheten som mangler i verden, sier han, og legger til:
– Så hvis det finnes noe politisk ved denne boken så er det nettopp det at romanen viser frem de menneskene som ikke klarer samfunnsformen.
Tore er på jobb
Renberg hevder at Teksas-serien er såpass avansert og krevende, at han ikke kunne skrevet de på et tidligere tidspunkt i forfatterskapet. Men det har ikke bare vært alvor:
– Samtidig som den stramme forfatteren er på jobb, er også den mest lekne til stede. Den nøkterne og grundige forfatteren møter hoffnarren.
Kontrasten er like stor i arbeidet som i romanen. Dette er en av de mest eksperimentelle romanene jeg har skrevet, og jeg forstår hvis noen lesere syns den blir for mye og ikke orker å lese den – det er en fair sak. Den er jo veldig vanskelig å sjangerfeste.
– Hvis du måtte sette den i en bås da?
– Jeg har forsøkt det siden jeg startet serien i 2012, men jeg klarer fortsatt ikke å svare på det. Hvis jeg setter bøkene i én sjanger, så snakker jeg bare om en liten del av boka. Serien kan være en ungdomsroman, en thriller, en barokk-roman, burlesk – og mye mer.
– Er du ferdig med serien nå?
– Jeg er lei av Hillesvåg-gjengen, og det skal man være som forfatter, ellers har man ikke gitt alt. Men jeg har planlagt enda en bok, så det blir en kvartett. Jeg har hele tiden visst hvordan serien skal ende, og jeg trenger én bok til for å binde alt sammen, forteller Renberg, sikkert til glede for de mange leserne som fryder seg over Teksas-serien.
I morgen vil vi publisere den fullstendige listen over høstens skjønnlitterære utgivelser.
Intervjuet har tidligere stått på trykk i Bok&Samfunn nr. 4, 2017.
Hovedfoto: Nora Steenberg
