– Kan ikke love at vi alltid har levd opp til egen standard

Forlagssjef i Gyldendal, Kari Marstein.

Debutant Kamilla Danielsen opplever en maktubalanse i forleggerbransjen. Nå svarer forlagene.

Torsdag svarte forfatterforeningene med sterk kritikk mot enkelte redaktørers ivaretakelse av debutanter. Det som følge av at debutant Kamilla Danielsen sto frem med sin opplevelse etter å ha blitt «ghostet» av forlaget sitt, det vil si at redaktøren trakk seg rolig unna, uten noen beskjed, som et spøkelse.

Flere i Forfatterforeningene har enten opplevd det selv eller fått henvendelser fra andre som har opplevd det samme.

Forlagene sier det er en grad av risiko i samarbeidet, og at ikke alt samarbeid går stringent.

– Utfordrende og trist å avslutte

Forlagssjefen for norsk skjønnlitteratur i Gyldendal, Kari Marstein, forteller at det ligger i sakens natur at det ikke alltid går slik de ønsker det, og at det enten kan skyldes at den potensielle debutanten ikke helt får det til eller at forlaget ikke er god nok i sine tilbakemeldinger.

– Av og til vil det være nødvendig å avslutte samarbeidet uten at det har endt i utgivelse, og det er ofte utfordrende og trist. Vi ønsker å være ordentlige og tydelige også her, men jeg kan ikke love at vi alltid har levd opp til vår egen standard, sier Marstein.

Ingeri Engelstad, forlagssjef i Forlaget Oktober. (foto: Finn Ståle Felberg)

Forlagssjef i Forlaget Oktober, Ingeri Engelstad, mener samarbeid ikke alltid resulterer i utgivelse.

– Det er ikke gitt at alle potensielle debutanter vi leser og inngår et samarbeid med, får til å løfte manuset i tilstrekkelig grad eller at redaktøren som jobber med det er den rette til å forløse akkurat dette manuset.

Redaksjonssjef for skjønnlitteratur i Bonnier, Anne Fløtaker:

Det er jo dessverre slik at ikke alle kommer i mål, selv om utgangspunktet var løfterikt, så sunn fornuft tilsier at man samarbeider med flere enn man utgir.

Fløtaker tilføyer at de opplever god rekruttering, uten å inngå for mange samarbeid.

– Ikke alltid ryddig og stringent

I løpet av et år mottar redaktørene flere hundre manus som leses og vurderes for utgivelse. Ifølge Engelstad i Oktober, er det stor variasjon i hva forfattere trenger fra forlaget sitt, og at redaktører forsøker å møte de ulike behovene så langt det lar seg gjøre.

– Det er ofte veldig ulike prosesser som ligger til grunn for arbeidet med manus. Felles for dem er at det er forlagets ansvar å passe på at bøkene blir gode nok. Vi gjør alltid vårt beste for å ivareta forfatterne vi innleder et samarbeid med. Når en debutant antas, er det fordi redaktøren ser for seg begynnelsen på et forfatterskap. Et godt samarbeid krever gjensidig tillit og en god dialog. Som redaktør kommer en tett på en skapende prosess. Det er et stort privilegium, sier Engelstad.

Forlagssjefen i Gyldendal er tydelig på at hun anser arbeidet med mulig kommende debutanter som gjensidig forpliktende. Målet er at manuset skal bli godt nok til utgivelse, der forutsetningen er at forlaget gjør sitt beste for å få det til, i form av tilbakemeldinger på manus og samtaler med redaktør/ konsulenter. Men:

– Vi kunne kanskje være flinkere til å kommunisere at det ikke alltid ender med utgivelse, men når vi går inn i et sånt samarbeid, gjør vi det jo med utgangspunkt i entusiasme og tro på manuset, sier Marstein og legger til:

– Saken er jo nettopp at forholdet mellom forfatter (kommende eller ikke) og forlag ikke er «rent» og helt forretningsmessig, og at elementer som tillit og personlig kjemi, talent og gjennomføringsevne, håp og skuffelser alltid vil være involvert. Da blir ikke alltid samarbeidet og kommunikasjonen like ryddig og stringent.

Stor risiko

Det formelle samarbeidet mellom forfatter og forlag bestemmes av Normalkontrakten. Den regulerer forfatterens og forlagets ulike rettigheter og plikter. Men en kontrakt er gjerne det siste som kommer inn i en utgivelsesprosess.

– Hvilke rettigheter har vordende forfattere i manusprosessen?

Redaksjonssjef i Bonnier, Anne Fløtaker (Foto: Magne Risnes)

– Før kontrakten er undertegnet står forfatteren fritt til å sende manus til så mange forlag en selv måtte ønske. Det er stor konkurranse mellom forlagene på det skjønnlitterære feltet, det er bra, og det er bra for forfatteren. Det står enhver forfatter fritt å søke seg til andre forlag hvor som helst i prosessen, sier Engelstad i Oktober.

Derfor kan forfatteren velge å ta med manuset til et annet forlag. Forlagene forteller at de ikke har noen tradisjon for å kreve eksklusivitet.

– Forfattere er ulike. Vi forsøker å forholde oss til hver enkelt på en profesjonell og redelig måte. Vi har ikke utarbeidet noen standard utover det, sier Fløtaker i Bonnier og legger til:

– Forfatteren har retten til verket sitt. Hun eller han har selvsagt også rett til å avbryte et samarbeid de ikke syntes fungerer og ta med seg arbeidet sitt til andre, men vi ønsker jo selvsagt at forfatterne er åpne om det dersom de vil gå andre steder. Risikoen er stor på begge sider når man setter i gang et samarbeid. Våre arbeidstimer har en kostnad, og til tross for at vi ønsker og håper at et hvert samarbeid skal resultere i en utgivelse, er det ikke alltid det går slik.