De største forlagene omorganiserer og nedbemanner, mye på grunn av inntektsfall i skolebokmarkedet. Forleggerforeningen mener utviklingen er alvorlig, og på sikt kan svekke norsk språk og kultur.
– Situasjonen er alvorlig. I fjor hadde vi en større runde med nedbemanning i de store forlagene, og nå varsler flere forlag ytterligere kutt. Dette er bekymringsfullt, og årsakene er sammensatte, sier Bjørgulv Vinje Borgundvaag, samfunns- og myndighetskontakt i Den Norske Forleggerforening.
De siste årene har de største forlagene måtte gjennomføre større nedbemanningsrunder. Cappelen Damm Utdanning har hatt en større omorganisering og nedbemanning, Gyldendal kuttet 50 stillinger i fjor, og Aschehoug forlag skal nå kutte 30 stillinger bare ett år etter at 14 ansatte måtte gå i fjor. Nylig måtte også informasjonssjef i Vigmostad & Bjørke gå som følge av omorganiseringer.
Det er hovedsakelig ansatte knyttet til skolebok-segmentet som blir rammet av nedbemanning. Bok365s gjennomgang av forlagsbudsjettene viser også at det er i skolebok-segmentet inntektene sviker. Denne kategorien har hatt en nedgang på 11 prosent sammenlignet med fjoråret, et år da skoleboksalget også var lavt.
Borgundvaag i Forleggerforeningen mener utviklingen er alarmerende.
– Forskning viser at papirbøker er viktig for lesning. Når vi leser på papir utvikler hjernen seg på en annen måte enn når vi leser på skjerm. Skal vi oppdra ansvarlige borgere som kan bidra i et demokrati, må vi gi dem skolebøker på papir. Når lesingen kommer under press, utfordrer det hele samfunnet. Demokratier avhenger av lesning, sier Bjørgulv Vinje Borgundvaag til Bok365.
Flere årsaker til inntektssvikt
Borgundvaag mener at det er flere faktorer som gjør at forlagene nå gjør større kutt og omorganiseringer. Det mest alvorlige er, ifølge han, sviktende salg i skolebokmarkedet.
– Læreplanreformen, kjent som Fagfornyelsen eller LK20, ble vedtatt i 2020. Når læreplaner skiftes ut, er det en del av samfunnskontrakten at skoler som har offentlige eiere kjøper inn nye bøker. Forlagene investerte betydelig i å lage nye læremidler, men offentlige skoleeiere fulgte ikke opp med de forventede kjøpene. Dette resulterte i en stor inntektssvikt for forlagene, oppsummerer han.
– Dette forsøkte regjeringen å kompensere for i fjor, med å bevilge 300 millioner ekstra til skolebøker. Men midlene var ikke øremerket bøker, og vi har grunn til å tro at de er benyttet på andre ting.
Neste faktor som påvirker lærebok-segmentet, mener Bjørgulv Vinje Borgundvaag, er at studentene kjøper mindre fagpensum enn tidligere. Dette har igjen konsekvenser for norsk fagspråk.
En tredje årsak til sviktende inntekter i forlagene er at forbruket flytter seg fra papir til skjerm. Færre kjøper nye, innbundne bøker, mens flere strømmer litteratur etter at bøkene er ute av fastprissystemet.
– Statistikken for 2024 viser at salget av fysiske bøker går ned, mens strømming går opp. Forfattere og forlag tjener mer på en innbundet bok enn på strømming, sier han.
– Summen av at alt dette skjer samtidig, er krevende for forlagene, mener han.
Det offentlige må ta ansvar
Leder i Forleggerforeningen og tidligere Venstre-leder, Trine Skei Grande, uttalte nylig til Samtiden at hun er svært bekymret for utviklingen i forlagsbransjen. Både hun og Borgundvaag, som er Høyre-politiker, mener at det offentlige må på banen for å berge situasjonen.
– Norsk er et lite språkområde. Det viktigste vi må gjøre først er å sørge for at det er tilstrekkelige læremidler i skoler og akademia. Her må det offentlige ta et større ansvar, sier Borgundvaag og fortsetter:
– Det å styrke læremidler, og særlig på papir, i skolen og i høyere utdanning er viktig for at folk skal lese mer, og for å ta vare på norsk språk og kultur. Det er også viktig at vi har mange forlag fordi de bidrar sterkt til grunnlovens krav om at den offentlige samtalen er opplyst.
Borgundvaag er redd bransjen nå mister viktig kompetanse etter store nedbemanningsrunder. Han mener også at utgivelser av lærebøker fra første klasse til fagbøker for akademia er viktig av flere grunner: Å øke læring og leseglede hos barn og unge, å sikre norsk fagspråk, og fordi dette segmentet er en viktig bærebjelke for forlagene.
– Stortinget må både bevilge pengene, og sørge for at pengene til lærebøker i grunnopplæringen når frem. Dette kan ordnes på en enkel måte med at man må stille med en egenandel for å få utløst disse pengene. Det at folk fortsetter å lese bøker på norsk, utgitt av norske forlag, er også viktig for vårt språk, kultur og identitet. Det er mye som står på spill, avslutter Borgundvaag.
Kommunene må selv vurdere
Statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap), skriver i en epost til Bok365 at regjeringen de siste to årene har øremerket totalt 415 millioner til fysiske lærebøker.
– Vi gikk til dette skrittet fordi det er så viktig at elevene leser mer på papir og mindre på skjerm. I tillegg har vi mer enn tredoblet støtten til skolebibliotekene, gitt mer faglige ressurser til lærene, og mer midler så barn og unge får velge variert litteratur fra bokhyllene.
Hun legger til at det er kommunene som skal dekke kostnadene til nødvendige læremidler til skolene.
– I hovedsak dekkes dette innenfor kommunenes frie inntekter. Kommunene må selv vurdere hva skolene har behov for av læremidler, ikke forlagene.
