Jo større jeg blir, jo mindre er jeg

- Hva tenker du om det du ser i speilet?, spør Eirik Husby Sæther.

At jenter ser seg selv i speilet og ser noe annet enn det omverdenen gjør, har vi visst om lenge. Men gutter ser seg også i speilet. Minst like mye.

Hva ser de etter? Hva ser de egentlig?

Gutter skal helst være muskuløse menn som attenåringer, uten et gram fett. Men det er ikke mulig. En gutt kan bare legge på seg et par kilo muskler i året. Det vil ta ti år før han har den muskelmassen han ønsker seg. Og hvis han skal gå ned i vekt samtidig, vil han også miste musklene. Regnestykket går ikke opp.

Hva gjør han?

Når han ikke kan sulte seg selv? Eller ikke kan trene nok, for da ødelegges han av belastningsskader?

De kaller det å jukse. Det å ta steroider. Men det er et offer. Du gir fra deg psyken i bytte mot den perfekte kroppen. Kanskje også sjelen. For steroidene ødelegger hormonbalansen. Du slutter å produsere testosteron mens du går på kur. Og kroppen må tappes for testosteron før hjernen starter opp igjen sitt eget system. Svingningene gjør deg deprimert og lammet av angst.

Hva tenker du da om det du ser i speilet?

Jenter sulter seg selv. Selvbildet vokser av at de slutter å ta til seg næring. Vi har lenge hørt om diagnosen bulimi og anoreksi. Jentene ser ikke den spinkle kroppen. De ser fettet som ikke er der.

Gutter må sette kjemiske stoffer med sprøyter for å like seg selv. Det kalles megareksi. Uansett hvor muskuløs du blir, synes du selv at du blir mindre og mindre. Vrangforestillingen skyldes psyken din. Du føler deg jo ikke bra. Og nå har en del jenter begynt med det samme.

Kanskje er det derfor vi sender nakenbilder til hverandre. Vi vil vite hva verden ser. Selv klarer vi ikke å bedømme vårt ytre, vi vil altfor ofte se det verste.

I romanen Det vi skjuler skriver jeg om tre usikre gutter som går inn på et helsestudio i en alder av seksten år. I denne verdenen omskaper de seg selv. De vokser og får selvtillit. De ønsker å vokse mer. I løpet av et par år, har de blitt de største guttene på byen. Men gradvis raser alt det de har bygget opp. Det de bærer på bak fasaden, kommer i konflikt med omgivelsene. De blir voldelige. De begår kriminalitet. De slåss mot seg selv, og derfor mot verden.

Er det mulig å finne tilbake igjen? Er det mulig å bli venn med det du skjuler?

Romanen utforsker grensepunktet mellom kropp og identitet.

Det må også vi som tilhører de kommende generasjonene.

Hvem er du?

 

 

-- annonse --