Begynte med en strofe

BARNEBOKPROFIL: – Det begynte med ei enkel strofe som ramla ned i hodet mitt, sier Ingeborg Eliassen om sin våraktuelle bok «Du tror det ikke før du får se det».

Ingeborg Eliassen (f. 1953) er født og oppvokst i Ballangen i Nordland, men er nå bosatt på Nesodden. Hun utga sin første barnebok, Berre ei lita ert (Samlaget),  i 1979, og har siden den gang utgitt flere bøker, skrevet skuespill, dikt, sangtekster og monologer. Denne våren er hun aktuell med sin fjerde barnebok.

 

 

Forfatter: Ingeborg Eliassen

Aktuell med: Du tror det ikke før du får se det (Cappelen Damm)

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken:

– Det begynte med ei enkel strofe som ramla ned i hodet mitt. Jeg vet ikke hvor den kom fra, men den var rar jeg likte musikken i den. Jeg skrev den ned og begynte å leite etter fortsettelsen. Jeg hadde fått et barnebarn og tenkte at dette skulle bli hennes bursdagspresang. Nå har det gått seks bursdager siden da og jeg håper hun ikke har vokst fra boka når den kommer fra trykkeriet.

Tre barnebok-favoritter:

–  En umulig oppgave, men jeg tar de tre som først kommer ramlende inn i hodet:

–  Inger Hagerup: Så rart (Illustrert av Paul René). Dette er et verk som aldri vil gå ut av tiden. Diktene er lune og morsom og åpner øynene for det store i det lille.

– Philippe Fix: Serafin og Plym. Fantastiske tegninger som det går an å gå seg bort i. Serafin og Plym er sånne enfoldige fyrer med store hjerter som det er lett å bli glad i.

– Kari Saanum: Pinnsvinmamma (Illustrert av Gry Moursund). Denne boka har sterke flotte illustrasjoner, men er også ei sterk og flott fortelling om ei jente og mamman hennes. De går gjennom tøffe saker, men boka ender med en fest på nattoget (jeg elsker tog) der alle nattens ensomme sjeler finner sammen.

Din egen favorittillustrasjon?

– Kan ikke svare, det er så mange fantastiske, ikke minst i norske barnebøker; vakre, skumle, triste, sinte og helt glimrende samarbeider med teksten om å gi leserne opplevelser og erfaringer.

Sjekk ut:

– Jeg har nettopp oppdaget Hans Sande: Pappa er sjørøvar.  Jeg dumpa tilfeldigvis borti ei teaterforestilling av Berit Rusten som bygger på denne boka og jeg blei overraska, imponert og glad over den vrien Hans Sande hadde på temaet.

Hvordan jobber du?

– Som regel er det ideen som ikke vil glemmes, et bilde eller en tanke som stadig kommer tilbake. Hvis jeg da jobber med noe som jeg helst vil rømme fra kan det hende at jeg drømmer meg bort ved å fantasere om denne ideen som ikke vil glemmes. Jeg skulker unna kjedelig arbeid ved å leke meg med en helt ny og fabelaktig idé. Og vips har denne leken blitt til noe konkret som jeg vil jobbe ferdig, kanskje til et dikt eller et skuespill eller ei bok.

– Jeg jobber i rykk og napp og etter at jeg har kommet over forelskelsen til min nye fantastiske idé, er jeg avhengig av en som kan si «hvordan går det med manuset?» Denne gangen har jeg fortalt barnebarnet mitt at jeg skriver bok til hennes bursdag og har følt meg forplikta til å få boka ferdig. Jeg er antagelig lat, for jeg skriver kort, og de som hjelper meg får meg ofte til å skrive mer etter at jeg selv er fornøyd. Jeg vet som regel ikke hva som skal skje eller hvordan resultatet skal bli. Det jeg liker med å skrive er å prøve å finne ut hvordan ting er, eller kan være.

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

– Ei bok der hovedpersonen var en liten jente som var syk, og som døde på slutten av boka. Jeg har ikke klart å finne den igjen, så om noen har tips blir jeg veldig glad.

Og hvem ville du helst selv ha vært?

– Pippi selvfølgelig, fordi hun aldri tviler på sine egne muligheter og er snill med dem som ikke er like sterke som henne.

Hva må en virkelig god barnebok inneholde?

– Det fins ikke noen spesielle krav. Når det gjelder bøker er alt mulig, det gjelder ikke minst for barnebøker, her er mangfoldet enormt.

På eventyr med Potter eller over de syv hav med Pippi?

– Potters verden er ukjent for meg så jeg får benytte anledninga til å bli kjent med den.

 

 

 

 

 

-- annonse --