Dag Solstad utroper seg selv og Henrik Ibsen til historiens lateste norske forfattere.
– Er skrivingen lystbetont? Nei, jeg vil ikke si det, jeg går til det som et arbeid. Ja, jeg vegrer meg virkelig, sier Dag Solstad, og røper at det heller ikke går så fort unna når han først er i gang.
I forrige uke var det Roy Jacobsen som åpnet Cappelen Damms nye satsing BokPod, og i dag er det Dag Solstads tur. BokPod er en podcast som man kan høre gratis enten på iTunes, www.bokpod.no eller dagbladet.no.
Hamsun var inspirasjonskilden
I intervjuet streifer Dag Solstad innom både Rukla og paraplyen, mor og Sandefjord, forholdet til barna, rødvin og stråling – blant mye annet.
– Jeg leste Hamsun og var ikke i tvil om å bli forfatter, røper Solstad. – Jeg ville skrive bøker som gjorde like stort inntrykk på meg som Hamsun.
Vegrer seg mot å skrive
Men selv om han påberoper seg et slags kall, er det ikke nødvendigvis snakk om pur skriveglede:
– Er skrivingen lystbetont? Nei, jeg vil jeg ikke si det, jeg går til det som et arbeid. Ja, jeg vegrer meg virkelig. De gangene jeg har gledet meg til å skrive er veldig sjeldne … Det har skjedd. Da … det er det samme som å be om å få nedtur, sier Solstad. – Det er dager da jeg ikke kommer i gang, hele dagen går og du greide ikke å manne deg opp til å skrive. Så akseptere jeg med et lite sukk: Det gikk ikke så bra i dag.
– Tror på latskapen
Solstad lever godt med ikke å være blant våre mest produktive forfattere. Og hevder å være i godt selskap:
– Henrik Ibsen … vet du hvor lat den mannen var? Jon Fosse skriver et skuespill i måneden. Ibsen brukte to år på å skrive et skuespill – to år på en måneds arbeid. Det er veldig få kunstnere som tillater seg å være så late som Henrik Ibsen – og jeg. Jeg tror på latskapen.
– Det er ikke veldig mye du kan skrive på en dag. Maksimum 5 sider, hvis du er i veldig god steam. Men når du har skrevet fem sider, så er du faen meg så god da, at da kan du bare fortsette. Du blir verdens beste, du blir også digresjonenes mester, og kan bare kjøre på. Nei, maks fem sider, fastslår Solstad.
Begynner med en dårlig idé
Da kan det være sunt å ha en deadline å forholde seg til:
– 6. januar begynte jeg med Gymnaslærer Pedersen, og ble ferdig i begynnelsen av juni. Nøyaktig seks måneder. Romanen måtte jeg være ferdig til juni, fordi da skulle jeg til Spania-VM. Hvis ikke hadde jeg nok holdt på lenger.
Han hevder at bøkene hans stort sett blir født som følge av en dårlig idé:
– Alle romanene mine er dårlige ideer. Jeg tenker for eksempel på da jeg skrev Genanse og verdighet. Hver dag i halvannet år hadde jeg hatt mulighet til å tenke på gode ideer. Men alt hadde jeg forkastet. Jeg hadde bare ett bilde igjen. Det var en mann som kom ut av en bygning, og så skulle han slå opp en paraply, og så får han det ikke til.
(Foto: BokPod / Cappelen Damm)
