Kjersti Instefjord ser et påfallende litterært slektskap mellom Natalia Ginsburg og Elena Ferrante som hun setter stor pris på.
UKAS BOKFJES: Vår stafettpinne reiser videre. Sist sendte forfatter og barn & ungdom-redaktør Marianne Kaurin i Cappelen Damm den videre til Kjersti Instefjord i Oktober forlag.
Hva jobber du mest med akkurat nå?
– Å få vår- og høstbøkene klare til trykk! I skrivende stund arbeider jeg med en virkelig god debutroman. Det er en bekmørk fortelling om vold som går i arv, og en av karakterene, faren, som har gjort så mye faenskap mot familien sin, sitter nå i mørket aleine på gården uten å ville tenne lys, «for ikkje skal han vere eit lys i mørkret for andre». En miks av Jon Fosse, sagalitteratur og Cormac McCarthey, kan man kanskje si. Det er vilt bra!
Bokbrøken: Hvordan er dine lesevaner – hvor stor andel av boklesingen er forbundet med jobb og hvor mye er ren fornøyelse?
– Det er jo heldigvis mye ren fornøyelse i jobblesingen også! Men brøken mellom jobb/ikke-jobb, ja, hva kan den være på? Jeg er dårlig på brøk og enda dårligere på å holde oversikt over tida jeg bruker på å lese! Det blir sjølsagt mest manuslesing i hverdagen, var det prosent dere spurte etter, ville jeg sagt 98% arbeid. I feriene prøver jeg å utligne det forholdet.
Trekk frem en i bokbransjen du virkelig verdsetter – og hvorfor?
– Jeg setter så utrolig stor pris på kollegaene mine i Oktober! Jeg kan ikke trekke ut en, jeg verdsetter dem utrolig høyt, alle sammen, for klokskapen, rausheten!
Hvis du skulle løfte frem en virkelig god bok du har lest det siste året – hvilken velger du og hvorfor?
– Det tørre hjertet av Natalia Ginzburg. Da jeg begynte å lese denne romanen ble jeg umiddelbart forvirret, tonen føltes identisk med tonen i Svikne dagar av Elena Ferrante. Så deilig kontant prosa. Slektskapet mellom dem er påfallende, men absolutt ikke til forkleinelse for Ferrante, heller tvert om. Ginzburg har inspirert mange, og det har vært en stor glede å oppdage hennes forfatterskap og se sporene etter henne hos andre.
Kjersti Instefjord sender stafettpinnen videre til sin gode venn, forfatter og redaktør Nils-Øivind Haagensen i Flamme forlag.
