Gunnar Staalesen er aktuell med ny Varg Veum-bok. I ukas bokettersyn forteller han om sine egne helter.
Hvilke bøker er det som virkelig har betydd noe for norske forfattere? Det har Bok365 forsøkt å ta et dypdykk i. Og la det være sagt med en gang: Vårt nye tilskudd til spalte-floraen er heftig inspirert av en utmerket tilsvarende spalte i The Guardian. Denne uka har vi spurt forfatter Gunnar Staalesen, som i disse dager er bokaktuell med den nye Varg Veum-romanen, 2020. Post festum.
Boken jeg leser nå:
Hans Olav Lahlum: Sneen var ren.
Boken som forandret livet mitt:
Jeg kan vel ikke akkurat si at det finnes en bok som har forandret livet mitt, men da jeg leste min første Raymond Chandler-roman, The Little Sister, forstod jeg iallfall at det var krimforfatter jeg burde prøve å bli.
Boken jeg skulle ønske at jeg hadde skrevet:
Margaret Millar: How Like An Angel, en perfekt kriminalroman.
Boken som har påvirket min skriving og mitt forfatterskap mest:
Amalie Skram: Hellemyrsfolket.
Boken jeg synes er mest undervurdert:
Aner ikke!
Den siste boken som fikk meg til å gråte:
Gråte er vel et for sterkt uttrykk, men Amalie Skrams Sjur Gabriel har alltid grepet meg sterkt.
Den siste boken som fikk meg til å le:
Jeg lo en del da jeg leste Pappa var nesten på Woodstock av Ane Barmen.
Boken jeg skammer meg over å ikke ha lest:
Den listen er for lang til at det er plass til den her.
Boken om mitt liv – tittel:
Blå Bergen Blues.
