ANMELDT: Anna Fiske besvarer barnas mest presserende spørsmål om voksenlivet med alvor og varme.
Det er ikke vanskelig å huske sin egen nysgjerrighet på voksenlivet fra man selv var barn. Og kanskje misunnelsen over friheten de voksne virket å nyte. For voksne kan gjøre akkurat hva de vil, ikke sant?
Anna Fiske har tidligere hatt stor suksess med å besvare barns spørsmål rundt ulike store livsfaser. I 2019 ble hun blant annet Bragepris-nominert for Hvordan lager man en baby? Året etter fulgte hun opp suksessen med Hvordan begynner man på skolen?.
Denne høsten utkommer tredje bok i Hvordan-serien, og denne gangen besvarer hun barnas spørsmål om voksenlivet. Og det med samme varme og avvæpnende tilnærming som i de tidligere bøkene.
Velfungerende myldre-konsept
Anna Fiske :
Hvordan er det å være voksen?
Cappelen Damm
80 sider
I Hvordan er det å være voksen? tar Fiske for seg absolutt alle aspekter ved voksenlivet. Det er vanskelig å komme på noe tema som Fiske ikke berører i boken. Fra spørsmålet om hvor de voksne får penger fra (finnes de bare inni bankkortet?) til om de virkelig kan spise hva de vil, når de vil.
Fiske presenterer all denne informasjonen i samme myldrebok-konsept som i de tidligere bøkene, og det fungerer like godt også til dette temaet. Det skaper en interaktiv lesestund, hvor barna blir invitert til å delta i fortellingen. Dette også gjennom spørsmål, med svaralternativer, som for eksempel: «Hvilke jobber kan man velge mellom?» eller «Hvordan ser familien din ut?».
I likhet med de tidligere bøkene, er det mangfoldige karakterregisteret et av de fineste trekkene ved også denne boken. Det betyr så mye å se alle de ulike menneskekroppene, funksjonsevnene, parforholdene og kulturene representert.
Derimot kunne boken nok dratt fordel av en mer klar rød tråd. Boken hopper frem og tilbake mellom ulike temaer, og blir dermed også til tider gjentakende. Det er blant annet nevnt to steder at «noen voksne blir besteforeldre». Temaene i de foregående Hvordan-bøkene bød antagelig på en enklere kronologi – det er nok vanskeligere å finne en god, klar linje å følge tematisk når det gjelder «voksenlivet».
Skyr ikke unna
Anna Fiske fremstiller voksenlivet på en ærlig måte, med godt språk:
«Voksne kan ikke alt og trenger ikke å kunne alt. Det er ikke alt alle har bruk for.»
Samtidig er boken på mange måter mer alvorstung enn de tidligere bøkene. Fiske skyr ikke unna de vanskelige sidene ved voksenlivet, som alkoholisme og depresjon. I den sammenheng byr Fiske på mye klok lærdom de unge leserne kan ta med seg, som blant annet at «barna aldri skal passe på de voksne». Dette er viktige beskjeder, og kan bidra til å hjelpe flere i vanskelige situasjoner.
Anna Fiske besvarer både store og små spørsmål, og det med en lekenhet og varme. Men viktigst av alt tar hun barna på alvor – og viser at voksne slett ikke er så annerledes fra barn.
«En voksen eller en eldre kan føle seg som det barnet eller den ungdommen de en gang var. Voksne har på en måte alle aldrene de har vært før i seg».
NORA STEENBERG
