Dagens lørdagsspaltist har alltid elsket sjøfortellinger. Fra han var ganske liten til han ble ganske stor har han lest romaner og fortellinger om seilskuter og krigsskip. Og den den som har gjort sterkest inntrykk er historien om mytteriet på "Bounty".
Ja, jeg har alltid elsket sjøfortellinger. Den første jeg leste var trolig Kaptein Cooks siste reise som kom i serien «Illustrerte klassikere», og den satt. Herregud som den satt: Sydhav, seilskuter, barske offiserer og ubehøvlede, men oppofrende sjømenn. Og både vennlige og uvennlige innfødte der nede blant palmer og hvite strender.
Kaptein Cooks siste reise hadde alt dette. Pluss kamp på liv og død naturligvis. Og hvorfor ble det hans siste reise? Jo, fordi han ble drept på den reisen. Noe som pirret en ganske liten pjokk ganske alvorlig.
Og da kaptein James Cook lå død på stranden på Hawaii på siste side, var det bare å lete etter nye historier og bøker. Og jeg fant. Jeg fant Mytteriet på «Bounty».
Michelet og Melville
I nyere tid har jeg i likhet med hundretusener andre nordmenn hatt glede av Jon Michelets serie om krigsseileren Halvor Skramstad fra Rena, en ekte sjøhelt, og i slekt med heltene fra 1700-tallets seilskuter. Og for et par år siden kom en knyttneve av en roman da østerrikske Franzobel ga oss Medusas flåte, som i likhet med Mytteriet på «Bounty» bygger på en virkelig hendelse.
Og underveis slukte jeg Kiplings På de store banker, Melvilles Moby-Dick, Londons Ulf Larsen, MacLeans Ulysses og mange andre.
Men det var altså dette mytteriet på HMAV (His Majesty’s Armed Vessel) «Bounty», feiret i en rekke bøker og filmer. Det var imidlertid amerikanerne Charles Nordhoff og James Norman Hall som skrev romanen om det episke og sagnomsuste mytteriet, en virkelig hendelse, som fant sted i Sydhavet 28. april 1789.
Mytteri og revolusjon
Hjemme i Europa skal snart den franske revolusjonen utløses, og den skal etter hvert spre sine ideer og skygger til resten av kontinentet. Men helt uvitende om det, og på vei med brødfruktplanter fra Tahiti til koloniene i Vest-India, får annenstyrmann Fletcher Christian og flere andre offiserer og mannskaper nok av den tyranniske kaptein Bligh, og tar over kommandoen på «Bounty». Mytteri altså. Som straffes med lovens strengeste straff om mytteristene blir tatt. Den seksten år gamle fattiggutten Thomas Ellison er en av tre som til slutt må stå til ansvar og gå i galgen. Mer om ham straks.
For Mytteriet på «Bounty» er historien om et skip og et mannskap som settes på umenneskelige prøver, men som også opplever flere måneders lykke på Tahiti, der de overvintrer mens de samler brødfruktplantene som altså skal til koloniene en halv jordomseiling unna, for å bli billig mat til slavene der.
Roger Byam
Fortelleren heter Roger Byam og hans navn fins ikke på mannskapslistene på den virkelige «Bounty». Men det gjør en viss Peter Heywood, og det er liten tvil om at Byam er Heywood. Alle de andre i romanen er virkelige personer. Thomas Ellison også.
Historien er kort fortalt denne: Kaptein William Bligh er en sta og hard offiser. Først tvinger han, av ærgjerrighet og for å spare tid, mannskapet til gjentatte forsøk på å runde Kapp Horn i forferdelige vinterstormer, noe som nesten koster dem det 28 meter lange og 7 meter brede skipet. Nordhoff og Hall tegner Bligh som en stri og tyrannisk offiser, som likevel er en helt usedvanlig dyktig sjømann. De ankommer Tahiti noen måneder forsinket, blir tatt godt imot av lokalbefolkningen, men må overvintre og vente på neste brødfrukthøst. Flere parforhold oppstår mellom de vakre polynesiske kvinnene og de engelske sjøfolkene. Roger Byam får sin Tehani, og Fletcher Christian får sin Maimiti. Blant annet.
Barkassen på «Bounty»
Så er det tid for avreise: Mannskapet på «Bounty» forlater motvillig paradiset, og på vei mot Vest-India blir Blighs humør verre og verre. 28. april, mellom Tonga og Fijiøyene et sted, kommer det til en konfrontasjon som ender med at Christian og noen andre offiserer altså tar over skipet.
Hadde de drept kapteinen ville vi trolig aldri hørt om mytteriet på «Bounty», men Christian er en mann av ære, og setter kapteinen og 18 lojale sjømenn i en barkasse (en åpen 23 fots livbåt), gir dem mat og vann for fire dager pluss en sekstant og en klokke, sier bye, bye, og seiler tilbake til Tahiti.
Bligh og de lojale presterer så en sjømannsbragd av dimensjoner. Etter en strabasiøs ferd kommer de seg til land i Timor 3 618 nautiske mil (6 701 km) unna, og derfra etter hvert tilbake til England.
Roger Byam, Fletcher Christian, Thomas Ellison og de andre mytteristene drar tilbake til Tahiti, der Byam, Ellison og noen andre, velger å bli, mens Christian tar med både de mest aktive mytteristene pluss noen tahitiere og reiser ut igjen med «Bounty» for å lete etter en øde øy der de aldri vil bli funnet.
Slik kommer de til Pitcairn, som ikke står på noen kart og der Hans Majestets flåte ikke finner dem. Ikke før flere år senere når nesten alle er døde.
Den finner imidlertid sjømennene på Tahiti, og de fraktes hjem i lenker, selv om de hevder at de aldri tok noen aktiv del i mytteriet.
Tre bøker
Nå er det opprinnelige mannskapet på «Bounty» delt i tre. Én oppfølgerroman, Barkassen på Bounty, tar for seg Bligh og det lojale mannskapets ferd gjennom Sydhavet mot land i Timor, mens en annen oppfølger handler om livet på Pitcairn, Bountyfolkets øy.
Mens vi i hovedromanen altså følger Byam og co hjem til rettssak og dom.
Det er her den tragiske historien til Thomas Ellison ender. Byam, som kommer fra realtivt gode kår, har mektige vitner på at han ikke deltok aktivt i mytteriet, blir først dømt, men så benådet. Fattiggutten Ellison har ikke like høy status, og er lettere å gjøre til syndebukk. Han må ta støyten sammen med de andre matrosene Thomas Burkitt og John Millward.
Thomas Ellison og de to andre blir hengt fra rånokken på marineskipet Brunswick i Portsmouth havn litt før halv tolv om formiddagen 29. oktober 1792. Byam ser ikke selve hengingen, men fraktes forbi skipet der de unge matrosene fremdeles dingler, og på diligencen til London, plages han voldsomt av samvittighetsnag og sorg. «Sjøloven. Rettferdig – ja. Rettferdig, vill og uforsonlig. Jeg ville gladelig gitt hele krigsloven og alle dem som skrev den, for å ha Tom Ellison sittende i levende live overfor meg på den plassen i London-dilligencen.»
Sterke inntrykk
Men mindre enn et år etter at unge Thomas hadde gått de siste skrittene ligger også Fletcher Christian død på Pitcairn, myrdet av en av tahitierne de tok med seg til øya. De andre mytteristene, med ett unntak, får også en brå død i løpet av de første årene i frihet.
Det kunne vært en perfekt historie. Tenk om de hadde klart å skape et lykkelig samfunn der med sine polynesiske venner og kjærester. Så ender det i stedet i fyll, sjalusi og maktkamp.
Men fortellingen om mytteriet på «Bounty» og Fletcher Christians kamp mot kaptein Bligh er stor lesing for gutter og jenter i alle aldre, og satte varige spor i en ung manns sinn. Og mens jeg har skrevet dette har jeg tenkt mye på Thomas Ellison og alle de andre guttungene som reiste ut på eventyr den gangen for to hundre år siden. Lutfattige og prisgitte en ondskapsfull offisers luner. For så å ende i galgen som syndebukker.
Romanen er naturligvis filmatisert en rekke ganger. De tre mest kjente har hatt Clark Gable, Marlon Brando og Mel Gibson som Fletcher Christian. Ingen særlig tvil om hvem som er helten i historien altså.
Hvem som hadde birollen som Thomas Ellison er jeg derimot ikke sikker på. Selv om det var ham jeg identifiserte meg aller mest med.
***
(Hovedbilde: Samtidig illustrasjon av mytteriet: Kaptein Bligh og 18 lojale mannskapsmedlemmer ble satt i en lettbåt på åpent hav. Christian stående på akterdekket, i midten. (Robert Dodd, 1790))
