Inn for landing i Tinghuset

I nesten en måned har aktørene i rettssal 383 i Oslo Tinghus bladd seg gjennom kilotunge bunker av e-postkorrespondanse i tykke ringpermer. Så står det da også mye på spill når Norges tre største bokforlag skal overbevise retten om at de slett ikke bedriver kartellvirksomhet. På rollelisten finner vi flere av forlags-Norges mest kjente profiler.

Ifølge Konkurransetilsynet har de fire storforlagene Aschehoug, Gyldendal, Cappelen Damm og Schibsted Forlag bedrevet samarbeid i strid med konkurranselovens paragraf 10, ved å gå til samordnet, kollektiv boikott av distributøren Interpress. Dette skal ha skjedd etter at Reitan-gruppen i januar 2014 ga forlagene følgende ultimatum: Bøker til Narvesen skal leveres nettopp gjennom Reitans egen distributør Interpress, og ikke gjennom Bladcentralen (BC) – hvor de berørte forlagene selv er blant eierne. BC har gjennom flere tiår vært landets største distributør av blader og pocketbøker til dagligvarehandelen.

Til motangrep

Et varsel fra Reitan Convenience utløste en storstilt razzia hos forlagene før påske 2014, og i mars i fjor – etter tre års behandling – ila Konkurransetilsynet forlagene totalt 32 millioner i gebyr, forholdsmessig fordelt etter de respektive forlagenes aktuelle bokomsetning.

Schibsted Forlag eksisterer ikke lenger, etter å ha blitt oppkjøpt av Vigmostad & Bjørke, og Schibstedkonsernet bestemte seg for ikke å anke tilsynets avgjørelse.

De øvrige forlagene har gått til motangrep og stevnet Konkurransetilsynet for å få vedtaket opphevet.

I går var Aschehoug siste forlag ut med sitt avsluttende hovedinnlegg:

– Det er klart Aschehoug ønsket å levere til Reitan Convenience, forsikret Aschehougs advokat Anders Ryssdal i sitt innlegg i går.

«Lovlig og etablert»

Ryssdal understreket at BC-samarbeidet både er lovlig og endog ønskelig:

– Denne distribusjonen bygger på en både lovlig og etablert metode, med forlagene som lovlige eiere, sa Ryssdal, som la til at et slikt samarbeid førte til både lavere distribusjonskostnader og lavere pris til kunden, og således var i pakt med unntaksforskriftene bokbransjen nyter godt av.

Det er en liten tidslomme på begynnelsen av 2014 konkurransemyndighetene er opptatt av – med særlig fokus på tre møter forlagene holder seg imellom rundt årsskiftet: Ett hvor Aschehoug ikke er med, ett hvor Schibsted ikke deltar og et møte hvor alle er representert: Einar Ibenholt fra Gyldendal, Arne Henrik Frogh fra Gyldendal/Bestselgerforlaget, Christian Norman Aass fra Schibsted Forlag, Kari Spjeldnæs fra Aschehoug og Karin Mundal fra Cappelen Damm. Aktørene i sal 383 har vært uenige i hvilken etikett man skal klistre på disse sammenkomstene – om det har vært kaffemøter, orienteringsmøter, uformelle møter eller driftsmøter.

– Hva snakket de om?

– Det er lovlig å dele informasjon som er nødvendig for å drive fellesforetaket, understreket Anders Ryssdal.

Her pirket han borti et tema som har stått sentralt i rettssalen disse ukene: Hvilken type kommunikasjon har det vært mellom forlagene? Og hva er innenfor lovlig aksepterte rammer? Hva har vært møtenes natur, nødvendighet og lovlighet?

Ikke uventet var regjeringsadvokat Alf Henrik Evjenth Kolderup strengere i sin definisjon enn Ryssdal:

– Hva snakket de om? spurte Kolderup under innledningen til sitt innlegg i går. Og han ga selv svaret:

– Det gis inntrykk av «at det foreligger en avklaring» foran møte nummer to. Kommunikasjonen tyder på at man har forventninger til hverandre. At det var en én-for-alle, alle-for-én-holdning. Hendelsesforløpet deretter er ikke tilfeldig, sa han med henvisningen til det påfølgende bruddet med Interpress.

– Jeg er enig med Ryssdal i at man har en frihet til å velge samarbeidende aktør. Hva Reitan gjorde var helt OK (da de valgte bort Bladcentralen, journ. anm.). Men forlagene kan ikke bli enige seg imellom om hva de akter å gjøre, sa Kolderup.

– Vagt avtalebegrep

Ifølge Kolderup trenger det slett ikke å foreligge noen skriftlig overenskomst for å bli felt:

– Avtalebegrepet er vagt. Det holder med «en samstemmende vilje». Da foreligger det en avtale, sa Kolderup, som la til at dette kunne skje gjennom e-poster eller samtaler, eller sågar gjennom en stilltiende overenskomst.

Han fremhevet også at de kritikkverdige avgjørelsen ikke nødvendigvis må være tatt av noen som sitter høyt oppe i systemet. De kan også være tatt av en «low trader» – for å bruke regjeringsadvokatens egne ord.

Handlingene trenger heller ikke, ifølge avgjørelser i EU-domstolen, å treffe sluttbrukeren for å være lovstridig. Ei heller vil eventuelle fordeler for kunden, kunne oppveie eventuell skade, understreket Kolderup.

Kolderup fremholdt at konkurransemyndighetene i sine undersøkelser verken hadde angrepet Bladcentralen eller Bestselgerforlaget som konstruksjoner. Det de var opptatt av var kommunikasjonen som eventuelt hadde foregått forlagene imellom.

«Klok fasthet»

Schibsted Forlag er ikke direkte en del av den pågående saken, men dukker likevel opp gjennom kommunikasjon og e-postutveksling til og fra daværende administrerende Schibsted-direktør Christian Normann Aass. Arne Henrik Froghs og Aass’ e-postkommunikasjon var blant forholdene Kolderup trakk frem i går.

Tidligere i saken var det særlig fokus på én e-post fra Gyldendals konsernsjef Geir Mork til Aschehoug-topp Mads Nygaard, først omtalt av DN: «Hei Mads, Se linjene nedenfor. Dette må vi to samtale om. I verste fall vil dette rokke ved hele forutsetningen for investeringen vi har gjort i fellesskap i Bestselgerforlaget. Jeg mener situasjonen kaller på klok fasthet vis-à-vis Reitan. Holder vi skansen, kommer de ingen vei. G». Med «linjene nedenfor» henviser Mork til en intern e-post hvor en Gyldendal-direktør foreslår at «ingen av forlagene skal behøve å nekte Narvesen å kjøpe bøker, men at vi eventuelt vil forutsette at det gjøres gjennom BC».

Avviser boikott-påstander

I tråd med søksmålet avviser alle de tre forlagene at de igangsatte noen organisert boikott av Interpress. Cappelen Damm understreker at de ikke har hatt distribusjon gjennom Interpress siden 2008 (forlaget har prioritert sitt eget Månedens Bøker-konsept i dagligvarehandelen), og at påstanden om noen felles-boikott sammen de andre forlagene derfor er urimelig. Konsernsjef Tom Harald Jenssen fremholdt at en slik boikott – hvor Aschehoug og Gyldendal kun skulle distribuere gjennom BC og dermed svekke Cappelen Damms egen posisjon i kanalen – ville være helt absurd: «Det ville være å fange reven og stenge den inne i vår egen hønsegård», hevdet Jenssen.

Gyldendal hevder at de tok beslutningen om å avvikle Interpress-samarbeidet allerede i 2013, i god tid før de omdiskuterte møtene. Aschehoug fremholder at møtevirksomheten forlagene imellom kun var nødvendige driftsmøter, og bruker bred Interpress-distribusjon av Jo Nesbøs Sønnen våren 2014 som argument for at forlaget ikke var del av noen organisert boikott.

I dag skal punktum settes for denne runden i rettssalen. Alf Henrik Evjenth Kolderup fortsetter med sitt sluttinnlegg frem til lunsj. Etter hvilen blir det 20 minutters innlegg fra hver av forlagenes advokater, før Staten får de avsluttende 40 minuttene.

Hovedbilde: PAUSE OG RÅDSLAGNING: Til venstre Anders Ryssdal og visekonsernsjef i Aschehoug, Kari-Anne Haugen.