– Ingenting trumfer norsk sommer

Cathrine Bakke Bolin (Foto: Privat)

Gyldendals sjefredaktør for oversatt skjønnlitteratur, Cathrine Bakke Bolin hevder hun romantiserer sommeren, og er hypernostalgisk. Denne sommeren står det sjømat, hvitvin og Grimsrud på planen.

– Hvor tilbringer du ferien?

– I Moss og på Larkollen – og kanskje blir det en tur til familiehytta i Hallingdal.

– Har noen ferieplaner blitt endret på grunn av corona-pandemien?

– Vi makset ferie- og reisebudsjettet i fjor og hadde lagt opp til Norges-ferie i år, vi har gledet oss til det lenge, det er jo ingenting som trumfer den norske sommeren. Vi skulle feiret svigermors 85-års dag hjemme hos oss med gjester fra inn- og utland, og det selskapet er selvsagt satt på vent. Men vi har lovet henne tidenes fest så snart anledningen byr seg!

– Hva må en god sommerferie inneholde?

– Bølgeskvulp, måkeskrik, sand mellom tærne, plutselig regnskyll, softis med strøssel, morgenkaffe på trappen, utendørskonserter, falmede pocketbøker med spor av solkrem etc etc. Jeg har det med å romantisere sommeren, jeg blir hypernostalgisk og elsker alt som ligner ritualer og tradisjoner.

– Hvilken bok er den beste du har lest så langt i år? Og hvilken ligger øverst i bokbunken i ferien?

– Det er umulig å komme unna Annie Ernaux’ briljante Årene, som jeg først leste da den norske oversettelsen til Henninge Margrete Solberg var ferdig. Lanseringen har vært et lite eventyr og nå gjenutgir vi En lidenskap også. Så må jeg nevne Linda Bostrøm Knausgårds Oktoberbarn, den gjorde et sjeldent sterkt inntrykk.

– Bokbunken, ja. Den er jo høy. Ronan Farrow’s Catch and Kill ligger der. Nest øverst ligger Jun’ichiro Tanizaki’s Hyllest til halvmørket, en liten bok om japansk estetikk, som jeg fikk av en venninne med svært kresen og god smak. Helt øverst ligger Beate Grimsruds Jeg foreslår at vi våkner. Jeg har vært en dedikert Grimsrud-leser siden jeg jobbet i Cappelen og ble introdusert for Å smyge forbi en øks. Hun hadde et fabelaktig intellekt og en gudbenådet penn og det er uendelig trist at hun har gått bort.

– Hva står på bordet hvis du får velge ditt perfekte sommermåltid?

– Sjømat og hvitvin, gjerne en Pinot Grigio. Enkelt og godt. Alltid.

– Hvem ville du invitert til bords, hvis du ikke kunne velge familie eller kjæreste?

– Jeg har en gjeng skandinaviske forleggere som har møttes jevnlig de siste årene til seminarer, foredrag og uformell prat om bøker og bransje. Smarte damer med kunnskap, erfaring og mot som vil mye på vegne av litteraturen og bransjen, og som er i posisjon til å drive den fremover. Nå har vi ikke sett hverandre på en stund og jeg ville samlet dem til en middag på flekken. Bransjen vår står foran store skifter, det er viktigere enn noen gang å forstå mønstre, fremme stabilitet og skape klima for stadig endring. Jeg liker å tenke sammen med dem og lærer enormt mye. Og så har vi det jo veldig gøy.

– Hvem i Bok-Norge vil du helst gi en blomsterbukett?

– Alle de dedikerte folka som jobber med formidling av den oversatte litteraturen og særlig gjengen på Litteraturhuset i Oslo. For oss som jobber med det utenlandske feltet er det en forutsetning at bøkene våre går i dialog med den norske offentligheten og vår egen litteratur. Litteraturhuset gir oss en scene og har siden starten vært en sjenerøs og toneangivende aktør som vi samarbeider tett med. Jeg håper alle innser betydningen av en vital litteraturscene som så kompromissløst jobber for ytringsfriheten og mangfoldet, språket vårt og kulturen vår, og som gjør arbeidet med å hente verdenslitteraturen hjem til den norske bokheimen mulig. Vi har uendelig mye å takke dem for.

– … og hvem ville du gitt en brennmanet?

– Jeg deler ikke ut brennmaneter. Hva godt skulle det føre med seg?

– Hvis du fikk være kulturminister for en høst – hva er det første du ville gjort?

– Sørge for flere tiltak som stimulerer til lesing blant de yngre. Det kan ikke bli nok.

– Hva savner du mest i disse corona-tider?

– Jeg savner Gyldendalhuset og jeg savner å være sammen med teamet mitt, de er de mest dedikerte, profesjonelle og årvåkne kollegene man kan ønske seg. Jeg savner å reise, jeg savner litteraturfestivaler og forfattermøter, jeg savner å besøke New York og London – og hvem hadde trodd det, jeg savner Vy. Samtidig gleder jeg meg over at vi finner nye måter å samhandle på og at det er fullt mulig å ta en fredags-GT i teams med kollegaer i København og Stockholm.

– Hvilket spørsmål burde vi ha stilt deg? (Og hva ville du ha svart?)

– Hvilke utenlandske forfattere vil sette sitt merke på litteraturåret 2021? Og da ville jeg svart:

– Rachel Cusk, Orhan Pamuk, Edward StAubyn, Bernardine Evaristo, Olga Tokarzcuk, Lena Andersson, Brit Benett, Jonas Eika, Annie Ernaux, Kirsten Thorup, Douglas Stuart, David Lagercrantz, Alex Schulman, Mariana Enriquez og Stina Jackson. I tilfeldig rekkefølge.

 

 

-- annonse --