In Flanders Fields 

Lyrisk: På slaget elleve i dag er det 100 år siden første verdenskrig ble avsluttet. Da kanonene forstummet, fulgte en overdøvende stillhet - beskrevet som at det var som man kunne høre Gud gå over jorden.

I det dette publiseres er det på timen 100 år siden første verdenskrig – krigen som var tenkt å gjøre slutt på alle kriger – ble avsluttet: 11.11.1918, klokken 11.00. Helt til det siste skjøt man og kastet granater mot hverandre. Da kirkeklokkene slo 11-slag, er det fortalt at det med ett ble så stille at man kunne høre Gud vandre over jorden.

På slagmarken etter krigen lå det anslagsvis 18 millioner. Det var første gang under en væpnet konflikt at vi gjorde bruk av ny teknologi som fly, ubåter, stridsvogner og giftgass. Ødeleggelsene var enorme, og mange trodde derfor at dette måtte bli krigen som ville gjøre slutt på alle kriger.

Du har kanskje undret deg over valmue-blomsten som i alle fall hos britene, sitter på de fleste slag eller krager under minnedagen etter første verdenskrig: Remembrance Day (Armistice Day – våpenhviledagen, eller bare Poppy Day – valmue dagen).

Markeringen kommer fra et dikt skrevet av den kanadiske oberstløytnanten, legen og poeten John McCrae (1872-1918). Våren 1915 hadde han gravlagt en av sine nærmeste venner under slaget ved Ypres, han satt seg da ned og skisset et dikt som ble publisert ved juletider samme år. Diktet har senere gått inn i verdenslitteraturen som krigsdiktet framfor noe: In Flanders Fields – de dødes dikt: Short days ago / We lived, felt dawn, saw sunset glow, / Loved and were loved, and now we lie / In Flanders fields.

Helge Ridderstrøm skriver: – Inspirert av diktet ble valmuene de falnes symbol. For når jorden rives i filler på et slagfelt, klarer valmuen seg. Der de døde er gravlagt, der står den evig levende vakt.

In Flanders Fields 

In Flanders Fields the poppies blow
Between the crosses row on row,
That mark our place; and in the sky
The larks, still bravely singing, fly
Scarce heard amid the guns below.

We are the Dead. Short days ago
We lived, felt dawn, saw sunset glow,
Loved and were loved, and now we lie
In Flanders fields.

Take up our quarrel with the foe:
To you from failing hands we throw
The torch; be yours to hold it high.
If ye break faith with us who die
We shall not sleep, though poppies grow
In Flanders fields.

 

Her får du høre Leonard Cohen resitere sin landsmann.

-- annonse --