Ibsen under lupen

Men først skal man diskutere ekteskap og mye annet. Det kan bli en interessant vårsesong på Litteraturhuset i Skien.

Byens store sønn skal under lupen på Litteraturhuset i Skien i mars.  Det er Ivo de Figueiredo og Jørgen Haave som skal se nærmere på fakta og myter om den store dikteren.  

 

Arrangementet er 23. mars og skjer i samarbeid med Skien bibliotek og Skien kommune og inngår som en del av den årlige Ibsen-uka i anledning dikterens fødselsdag 20. mars .

Søkelys på Ibsen: Ivo de Figueiredo

Ivo de Figueiredo har i to bind, Henrik Ibsen. Mennesket (2006) og Henrik Ibsen. Masken (2007), skrevet om Henrik Ibsens liv, mens Ibsen-forsker Jørgen Haave utgir sitt verk om familien Ibsen i mai 2017. For første gang møtes de to spenstige biografene på samme scene.

 

Hva formet Ibsen?

De to er langt fra enige om hva som egentlig formet vår store dikter. Det er i hvert fall duket for et friskt og fint ordskifte. Samtaleleder er Anne Spånem.

Og Litteraturhuset feirer byens store sønn på flere måter. Blant annet med quiz: Det blir «Hot Shit Ibsen Quiz» og alle kan delta, men bare ett lag kan vinne …

Premier blir det også.

 

Les også: Vaular snakker tekst

Les også: Bostöm Knausgård møter Ullmann

 

 

Ekteskap på hålke

Ekteskap på glatten: Helene Uri

25.  januar handler det imidlertid om ekteskap på glatten. Da kommer romanforfatterne Helene Uri og Nina Lykke.

Terapeut og sakprosaforfatter Sissel Gran leder seansen med utgangspunkt i bøkene til to norske forfattere som beskriver mellommenneskelige relasjoner med stor presisjon.

I sin siste roman, Hålke, skriver Helene Uri om et ektepar som tvinges til et oppgjør om et langt liv, på godt og ondt. Ekteparet Ebba og Karl, med over 40 års samliv i bagasjen, er lukket inne i sin leilighet i Oslo på grunn av … hålke. Islagte fortau og veier gjør at de ikke kan forlate hjemmet, og scenarioet er som skapt for nærstudium av livslang kjærlighet.

 

Trekantdrama

Trekantdrama: Nina Lykke

Nina Lykkes Nei og atter nei er et trekantdrama om den pertentlige, pliktoppfyllende lektoren Ingrid på femti, hennes antatt like pliktoppfyllende ektemann, avdelingsdirektøren og byråkraten Jan, og hans femten år yngre rådgiver og elskerinne, verpesyke Hanne. Historien om utroskapet og konsekvensene det får, fortelles fra de ulike aktørenes synsvinkler.

 

Unions litterære nerver

I april blir det industri og litteratur på Litteraturhuset. Da møtes noen av de fremste på områdene til samtale om det postindustrielle Skien. Kjartan Fløgstad, Kyrre Andreassen og Jan Kristoffer Dale skal snakke om Unions litterære nerver i samtale med Tom Stalsberg, Helga Lilleland og Anne Spånem.

– Vi er svært stolte av stolte og glade for å ha satt sammen den gjengen forfattere, sier daglig leder Merete Franz ved Litteraturhuset i Skien og fremhever dette arrangementet som et av vårens høydepunkter.

 

Industri-Norges biografer

Går Union etter i saumane: Kjartan Fløgstad

Kjartan Fløgstad har skrevet tjue romaner og en lang rekke bøker i andre sjangere. I fjor kom dokumentarboken Etter i saumane. Om boken skriver Fløgstads forlag Gyldendal: «Det 20. hundreåret var arbeiderklassens hundreår, tidsrommet da fagorganisering og sosialisme fikk sivilisert kapitalismen. Så lenge det varte. Over hele den vestlige verden er kapitalismens intellektuelle i ferd med å skrive om historia om det 20. hundreåret. Den aktuelle bakgrunnen er den liberale offensiven for å gi organisering nedenifra skylda for alle katastrofene i det 20. hundreåret.»

Kyrre Andreassen gjorde et formidabelt comeback som romanforfatter i 2016 med For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges, som i tillegg til strålende anmeldelser også ble blitt nominert til Brageprisen og P2-lytternes romanpris.

For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges er romanen om Krister Larsen, en elektriker med yrkesstolthet og ryggprolapser. Det er en roman om å vite bedre, men aldri få rett. Om å skjønne systemet, men aldri få overtaket. Om kjærlighet, aggresjonsmestring og svart arbeid.

Sistemann på laget, Jan Kristoffer Dale, debuterte i 2016 med novellesamlingen Arbeidsnever, som også fikk god mottakelse blant lesere og kritikere.

 

Les også: Diktersønnene kommer

 

Stemmer fra Telemark

Litteraturhusets leder Merete Franz vil også gjerne fremheve en gjenganger på Litteraturhuset i Skien, nemlig «Stemmer fra Telemark».

– Noe av det aller viktigste Litteraturhuset kan gjøre er å gi scene, publikum og lesere til gode forfattere fra Telemark. Det har vi gjort helt siden 2009, og de siste tre årene har særlig programposten «Stemmer fra Telemark» stått fram, sier hun.

Stemme fra Telemark: Aasne Linnestå. Foto: Amanda Irgens Nygren

«Stemmer fra Telemark» markerer sesongavslutningen i vår, og Litteraturhuset har denne gang invitert Hilde Lindset (Skien og Berlin), Aasne Linnestå (Rjukan og Oslo) og debutanten Frederik Svindland (Porsgrunn og Oslo).

Lindset (f. 1978) debuterte på Cappelen Damm med novelleboka Jeg burde ha sperret deg inn i 2012. Siden har hun gitt ut to novellesamelinger på samme forlag, den siste Til døden i 2016. Hilde Lindset er en av landets aller dyktigste novelleforfattere.

Linnestå (f. 1963) debuterte på Aschehoug i 2000 med diktsamlingen Små, hellig løgner, og har siden gitt ut en rekke diktbøker og romaner. Romanen Hagesang fra 2011 ble femhevet som en av årets beste bøker av flere anmeldere.

Svindland (f. 1985) debuterte med romanen Pelargonia på Cappelen Damm i 2016. Den er en hyllest til mor og far, til hverdagene og naturen, fortalt av en svært følsom hovedperson.

 

 

Du kan lese hele vårprogrammet til Litteraturhuset i skien her.