Hvordan blir fremtidens bokhandel?

OM FREMTIDENS BOKHANDEL: Gøril Joys Johnsen (foto: Vebjørn Rogne)

Bok & samfunn har forsøkt å rette teleskopet inn i det neste tiåret: Hvordan ser fremtidens bokhandel ut?

Et futuristisk tankeeksperiment: Hvordan vil det se ut når vi vandrer inn i en bokhandel i 2030? Bok & samfunn har i sitt ferskeste nummer utfordret både kjedetopper og uavhengige bokhandler hjemme og ute i verden.

– Kanskje vil du i fremtidens bokhandel kunne gå inn i et metaverse og delta i yndlingshistoriene dine, ta og føle på de fysiske eksperimentene du ønsker å lære fra, eller visuelt reise til andre steder og universer samtidig som du får inspirasjon til hvordan du kan få ytterligere kunnskap gjennom produktene som tilbys i bokhandelen, sier ARKs kjedesjef Gøril Joys Johnsen, og legger til:

(foto: Shutterstock)

– Tenk deg om du for eksempel kan ta en virtuell reise inn i Roald Dahls eventyrverden og gå inn på sjokoladefabrikken sammen med Charlie og ta heisen sammen med ham til dere finner Willy Wonka. Hvis ikke det gir inspirasjon til å lese Roald Dahls andre fantastiske bøker, så vet ikke jeg. En virtuell tur til India kombinert med en god faktabok skal heller ikke undervurderes i reiseplanleggingen. Ny teknologi gir alle disse mulighetene, og som bokhandler må vi være fremoverlente med å teste ut nye muligheter for å gi kundene våre relevant inspirasjon som gjør det gøy å handle i ARK sine butikker.

Sosiale vesener

ARK-sjefen understreker at menneskene fortsatt vil være det aller viktigste: – ARK Bokhandel har de aller beste og mest kunnskapsrike menneskene, og det skal vi også ha i 2030. Selv om mer omsetning vil flyttes over på nett, vil den fysiske bokhandelen fortsatt spille en viktig rolle. Grunnleggende skal vi bidra med det samme som i dag, inspirasjon uansett hvilken interesse du har, til å lære mer om deg selv, om alle andre, om hvordan samfunnet fungerer.  Mennesker er sosiale vesener og vi liker opplevelsen av det fysiske og visuelle, og vi liker å møte andre mennesker, sier Gøril Joys Johnsen.

Umulig å spå TikTok-effekten

SPÅMANN: John Thomasgaard.

– I fremtiden vil vi se et enda bedre samspill mellom butikk og nett, og den enkelte bokhandel er mye mere lokalt tilpasset, sier Norli-kjededirektør John Thomasgaard. – Muligheter dukker opp som vi ikke kunne se et år i forveien. For eksempel at bøker skulle bli stort på TikTok og at 14 år gamle jenter plutselig skulle bli store bokkonsumenter. Det blir en annen måte å jobbe på i årene som kommer, med en bredere tilnærming til bokbransjen. Men jeg har liten tro på opplevelser som ikke er direkte salgsrettede.

– Som en egen landsby

Hos uavhengige Sagene Bokhandel er det først og fremst fokus på folk. Etter mer enn åtti års drift, har bokhandelen fremdeles en sentral plass i nærmiljøet:

SOLID FORANKRET I LOKALSAMFUNNET: Angelique Heggheim og Espen Munkebye hos Sagene bokhandel.

– Her tar man vare på hverandre. Sagene er som en egen landsby, det er mange uavhengige butikker og kafeer her, og folk kjenner hverandre og bryr seg om hverandre, forteller innehaver Espen Munkebye.

Fremtidsvisjonene er ganske «nedpå»:

– Møtet og samtalen med kunden er vårt største konkurransefortrinn, sier Munkebye. – Kanskje vi har fått vasket vinduene til 2030. Men ellers tror jeg bokhandelen ser helt lik ut.

Verdens vakreste

FANTASTISK SKUE: El Ateneo Grand Splendid i Buenos Aires (foto: Shutterstock)

I Bok & samfunn møter du både norske og svenske bokhandlere – sjefene for de største kjedene og de som driver de små og uavhengige bokhandlene både her hjemme og i vårt naboland Sverige. Vi møter bokhandlere med jobberfaring både fra kjeder ute og hjemme. Og ikke minst har B&S et stort intervju med Waterstones- og Barnes & Noble-topp James Daunt. En eventyrlig og visuell visitt til 20 av verdens bokhandler er det også viet plass til.

Ønsket individualitet og kreativitet

James Daunt advarer paradoksalt nok mot kjededriftens farer: Det verste man kan gjøre er å skjele til kjeder i andre bransjer, hvor alt skal være likt og uniformert, uansett hvilken av kjedens butikker man går inn i. Det var nettopp det Daunt – gjerne kjent som «Mannen som reddet Waterstones» – hadde fokus på da han fikk ansvaret for det britiske pengesluket:

– Det var et selskap som prøvde å være det samme overalt, med regionsansvarlige som måtte krysse av i bokser om at de hadde gjort alle mulige ting, som at de hadde disse og disse bøkene riktig eksponert, disse og disse sentralt plasserte bordene med disse tolv titlene på og så videre. Det var mange kjedekrav som måtte bli fulgt. En av tingene vi måtte endre fundamentalt på var forstillingen om at Waterstones var en kjedebutikk som skulle være lik overalt. Det var viktig å endre på alt dette og si: nei, jeg vil ha personlighet, individualitet og kreativitet, sier Daunt.