Huleskriving og supertruser

- Jeg skriver for det meste i en hule nær hjemmet vårt i Japan, forteller ukas barnebok-profil Dav Pilkey.

Suksess-serien Kaptein Supertruse (Schibsted / Vigmostad & Bjørke) er trykket i over 50 millioner eksemplarer, og har tatt Norge med storm. Dav Pilkey fant mange av karaktertrekkene til Kaptein Supertruse så tidlig som 2. klasse. Og han finner mye av inspirasjonen til bøkene i en hule i Japan. Bli bedre kjent med ham i vår ukentlige spalte.

 

Forfatter: Dav Pilkey

bokomslag_KapteinSupertruse8

 

Aktuell med: Kaptein Supertruse 8 og utedassfolkets ufyselige ugjerninger (Schibsted / Vigmostad & Bjørke)

Har Thomas og Harald gått helt fra vettet? I forrige bok bygde de en tidsmaskin, og nå har de landet på et fullstendig klin kokos-sted. Her er alle lærerne alltid hyggelige, de får servert deilig mat i kantina og rektor Krupp synes faktisk at de er morsomme. Noe er veldig, veldig galt!

 

Hvorfor skrev du akkurat denne boken: 

Jeg har lenge hatt lyst til å fortelle denne historien. Det er en lignelse som tar for seg over-diagnostisering og overmedisinering av symptomene til ADHD, basert på mange eksperters meninger.

 

Tre barnebok-favoritter:

– Sendak: Where the Wild Things Are: Denne boka fascinerte meg da jeg var et barn, og den fascinerer meg den dag i dag.

– Schulz: A Peanuts Treasury: Teknisk sett ikke en barnebok, men en bok jeg har lest om igjen og om igjen som guttunge. Den er varm, morsom og har fantastiske tegninger.

– Allard/Marshall: The Stupids Step Out: En av de mest tullete og inspirerende bøkene jeg noensinne har lest.

 

Hvordan jobber du? 

Jeg skriver for det meste i en hule nær hjemmet vårt i Japan. Det tar omtrent en halvtime å padle dit i kajakken, men det er alltid verdt det! Det er i hulen jeg finner mye av inspirasjonen min. Når jeg har notatene klare (vanligvis skrevet ned på krøllete papir som er fulle av hule-sand) begynner jeg på grovarbeidet og skriver det inn på dataen. Og det er da den virkelige skrivingen begynner – og med det mener jeg redigering. Jeg bruker mer tid på å redigere arbeidet mitt enn jeg gjør på selve skrivingen. Som så mange andre kan jeg skrive og redigere hvor som helst så lenge jeg har med daten. Men ikke i hulen. Da bruker jeg notatblokk og blyant.

 

Hvilken barnebok gjorde størst inntrykk på deg som barn?

Where the Wild Things Are (Sendak), og The Children in the Jungle (Krantz/Lofgren). Begge bøkene har flotte illustrasjoner og like temaer: barn som rømmer til ville og farlige steder i fantasien.

Barna er de som har makten i disse bøkene. Selv når de ble truet beholder de kontrollen.

 

Hvilken barnebokskikkelse ville du helst ha møtt?

Jeg skulle gjerne hatt te med George og Martha, karakterene fra bøkene til James Marshall.

 

Og hvem ville du helst selv ha vært?

The Cat in the Hat. Det ville vært så gøy å ga inn i et rom og snu hele rommet opp-ned. Bare skape totalt anarki – og så forlate stedet uten noen konsekvenser. Alle freaker ut, ingen blir skadet!

 

Hva må en virkelig god barnebok inneholde? 

Alt. Og ingenting. Den må bare ikke være kjedelig!

 

På eventyr med Potter eller ta en prat med Katniss Everdeen?

Jeg ville nok valgt å henge med Harry. Men for å være ærlig, jeg ville når som helst valgt å ule mot månen med Max og hans «Wild Things».

 

0 Shares