Høvdingen – av diktantologiene

Før om årene var oftest diktantologiene forbeholdt Bokklubbens Lyrikkvenner. I senere tid har det dukket opp flere antologier, helst i format av påkostet gavebok, og kanskje fordi diktantologiene passer bokkjedene. Lyrikeren Endre Ruset gikk tidligere i år inn for at forfattere burde boikotte antologiene: – Forlagene spyr ut dårlig redigerte antologier over en lav sko der et sjokkerende stort antall av de samme dikterne og de samme diktene opptrer igjen og igjen.

BOK365 har gått igjennom ni av de siste antologiene som har utkommet. Disse er Ellen Wisløff – Ren Poesi 1&2, Vidar Kvalshaug – Ren Snø, Hedda Lilleng – Ren Sommer, Håvard Rem – Av Hele Mitt Hjerte, Cecilie Winger – Kjærlighet – en dikterisk hyllest, Ruth Lillegraven og Tordis Ørjasæter – Disse dagene, dette livet, Nina Woxholtt – Kjærlighet, og Hans Olav Brenner (m.fl) – Dikt og forbannet løgn.

Av disse er det vel bare først- og sistnevnte som har vært «kioskveltere».

Vi har konsentrert oss om etterkrigslyrikken. Hovedinntrykket vi sitter igjen med etter å ha gått gjennom samlingene er at utvalgene av dikt og diktere har bra variasjon. Den eneste dikteren som er representert i alle ni samlingene er dikterhøvdingen Jan Erik Vold. Dikt er som god vin, og blir ofte bedre med tiden. Det skulle derfor bare mangle om ikke våre kjæreste diktere var best representert.

«Ti på topp» lista over diktere som er med i minst seks av de ni antologiene er som følger:

Jan Erik Vold (9 av 9)

Hans Børli (8)
Halldis Moren Vesaas
Inger Hagerup
Olav H. Hauge

Stein Mehren (7)
Kolbein Falkeid
Lars Saabye Christensen
Rolf Jacobsen

Helge Torvund (6)
Tor Ulven
Nils-Øivind Haagensen

Antall dikt

Ser vi på samlet antall dikt blir lista annerledes. Da er det Børli, Moren Vesaas, Mehren og Hagerup som skiller seg ut, alle representert med over 20 dikt. Variasjonen er imidlertid også her god. Det er ikke slik at forfatteren har «ett dikt» som dukker opp i alle utvalgene.

Få kvinner? Jo, men Gro Dahle, Cathrine Grøndahl, Cecilie Løveid, Ruth Lillegraven, Synne Lea og Cecilie Cottis Østreng, er alle representert i fire, eller fem av antologiene.

Etterveksten i norsk poesi er rik. Antagelig bidrar antologiene til å skape bred interesse også for ny og aktuell diktekunst.

Et dikt av Jan Erik Vold som ikke er med i noen av antologiene, men som jeg holder høyt, er skrevet til Volds far –  den legendariske pressemannen Ragnar Vold. Diktet heter Uten tittel og får kranse denne pinsedagen:

Barn, dere må ikke vekke
Ragnar
Vold!

Jamen

vi
vekker
ham
ikke, vi bare kysser ham!

—

Diktet «Uten tittel» er hentet fra samlingen Elg, (Gyldendal, 1989).

Foto av Vold: Ulla Montan